Flukten til verdens største flyktningleir
Josna og familien måtte flykte fra Myanmar og forlate alt de hadde kjært. I flyktningleiren i Cox's Bazar har hun funnet et fristed i Redd Barnas helt nye opplæringssenter for barn og unge.
Tekst og presentasjon: Luca Kleve-Ruud
Foto: Shahidul Haque
Skyene henger tunge over bambushyttene i verdens største flyktningleir, Kutupalong. Det har regnet i flere dager. Stiene som slynger seg over åsene og mellom de midlertidige boligene, har blitt omdannet til gjørmete, gulbrune bekker. I døråpningen i en av hyttene sitter fjorten år gamle Josna.
Flukten
Josna var bare åtte år da familien måtte forlate alt de eide og legge ut på en dramatisk flukt. Familien er fra Myanmar og tilhører minoritetsgruppen rohingyaer. I 2017 kom det flere rapporter om at rohingyaer hadde blitt drept og drevet bort fra sine hjem. Foreldrene fryktet at det samme skulle skje med dem, og besluttet at de måtte komme seg ut av landet.
Sammen med over 300 landsbybeboere satte de kursen mot Bangladesh. For å komme seg ut av Myanmar, måtte de gå gjennom et øde skogsområde. Bestemoren til Josna var godt over 90 år og dårlig til beins. De kunne ikke la henne bli igjen, og fikk med seg to bærere som hjalp bestemoren på den strabasiøse ferden gjennom ødemarken.
Under flukten ble de arrestert flere ganger og bedt om å dra tilbake. Den eneste måten å komme seg videre på, var å betale seg ut av problemene. Etter tre dagers vandring nådde de endelig Cox’s Bazar og Kutupalong-leiren. Da de kom dit, bodde det rundt 30 000 mennesker der.
Hele tiden strømmet det på med desperate rohingyaer som hadde flyktet for livet, og i løpet av noen måneder hadde befolkningstallet økt med flere hundre tusen.
En ny tilværelse
I flyktningleiren har Josna og familien forsøkt å leve et så normalt som mulig. Faren jobber som frivillig vakt ved Redd Barnas læringssenter, mens moren tar vare på hjemmet og barna. Josna bidrar også hjemme og hjelper moren, men foreldrene ønsker at hun skal studere, slik at hun får flere muligheter enn de selv har hatt.
– Jeg slipper å gjøre husarbeid når jeg er på læresenteret, og jeg får tid til å lese når jeg er hjemme, sier Josna, og legger til:
– Barn hjelper vanligvis foreldrene sine med husarbeid. Noen blir hjemme for å hjelpe mødrene med barnepass og matlaging, noen står i kø med fedrene for å få matrasjoner, mens andre selger grønnsaker på markedet, samler søppel eller henter vann. Det er også noen som tigger.
Drømmen
Josna begynte på et midlertidig læringssenter kort tid etter at hun kom til leiren. Der fikk hun opplæring i burmesisk, engelsk og matematikk, men hun sluttet etter to år fordi det var samme pensum hvert år.
Hverdagen ble tung da hun sluttet å gå på skolen. Hennes drøm var å bli lærer. Siden hun ikke lenger hadde noe skoletilbud, begynte hun å studere på egen hånd. Hun forsøkte å lære seg det som står i Koranen.
Da Josna kom i puberteten, måtte hun leve mer isolert. I lokalsamfunnet er det ikke akseptert at jenter i pubertetsalderen er ute og leker. Jentene må være inne og bidra hjemme, mens guttene kan være ute å leke. Josna drømte seg tilbake til det livet hun hadde hatt i hjemlandet.
– Jeg husker de store, åpne markene hjemme i Myanmar. Jeg var ute nesten hele dagen og løp og lekte med lillesøsteren min. Jeg savner det.
Alle farene
Josna har satt seg inn i huset og stirrer ut av vinduet.
– Regnet er så vakkert, men det skaper også problemer.
De siste årene er regnperiodene blitt mer ekstreme. Voldsomme vannmasser kan på kort tid føre til store oversvømmelser og ødelegge hjemmene til folk.
– Leirene forvandles noen ganger til innsjøer. Små barn liker å leke i vannet, men noen ganger blir de borte og drukner, sier Josna.
Det er ikke bare regn og oversvømmelser som skaper problemer i leiren. Cox's Bazar har over tid blitt et av stedene i Bangladesh med høyest kriminalitet. Ulovlig salg av våpen og narkotika har ført til at livet i leiren er utrygt både for barn og voksne.
Josna forteller at hun er redd for å gå på toalettet etter at det har blitt mørkt. Hun er både redd for væpnede grupper og at gutter skal plage henne. Menneskehandel har også blitt et stort problem i leiren.
– Det er farlig her, sier 14-åringen.
Fristedet
Josna har tatt på seg de gule plastsandalene sine og er klar for å dra til det som har blitt hennes nye fristed.
– Dette er den eneste tiden jeg har for meg selv, sier hun og smiler.
Josna har fått plass på et helt nytt opplæringssenter for barn og unge. Senteret ligger i nærheten av hjemmet hennes og drives av Redd Barna og samarbeidspartneren BITA (Bangladesh Institute of Theatre Arts). Her kan barn som Josna møte opp hver dag og få et avbrekk.
På lekeplassen utenfor senteret blir Josna møtt av Shumunda, en av de ansatte.
– Jenter i leiren har få muligheter til å komme seg ut, slå av en prat med venner og leke med andre.
Shumunda forteller at læresteder er viktige, spesielt for jenter. Jenter havner ofte bakerst i køen, blir giftet bort eller må jobbe hjemme. På læresenteret får de være barn igjen og føle at noen bryr seg.
– Siden jeg kjenner hver av dem personlig, føler de seg trygge her. Jeg elsker å lytte til dem, ta vare på dem og jobbe for dem, sier Shumunda og legger armen rundt Josna.
Håp for fremtiden
Opplæringssenteret for barn og unge har gitt Josna og andre jenter muligheten til å få en pause fra alt det vanskelige i leiren. Her kan de spille spill, hoppe tau og diskutere fritt uten å være redde.
– Jeg elsker å leke her og læringssenteret er flott! Vi lærer mange ting, om barns mentale og fysiske utvikling, hvordan vi skal respektere de eldre og være mot de yngre. Vi får også vite om de negative effektene av tidlig ekteskap og barnearbeid her.
Tross de vanskelige forholdene i leiren, har Josna funnet glede og håp på senteret. Og drømmen om å lære engelsk, komme seg ut av leiren og bli lærer lever videre.
Redd Barna har vært i Cox's Bazar siden 2012 og driver programmer innen utdanning, helse, ernæring, mat, vann, husly og barns beskyttelse.
Cox’s Bazar anses å være verdens største flyktningleir, med en befolkning på 961 729 mennesker.
Fra 2022 til 2023 har leiren vokst med over 35 000 personer, og det bor nå 497 194 barn i leiren.
I løpet av 2022 fikk:
- 30 755 barn tilgang til utdanning
- 16 545 barn utlevert skoleutstyr
- 76 211 barn beskyttelse
- 32 678 barn tilgang til barnevennlige områder
- 290 690 barn helsehjelp
Built with Shorthand