Millioner av barn har ikke klær eller et hjem som holder dem varme når kulda setter inn. 

De fleste har kjent på hvor fælt det kan være å fryse og bli ordentlig kald. For å slippe ubehaget, pakker vi oss inn i isolerende klær eller trekker inn i varmen.

I år har situasjonen forverret seg for millioner av barn som lever i bunnløs fattigdom. Afghanistan, Syria og Tyrkia har blitt rammet av voldsomme jordskjelv som har ført til enorme ødeleggelser. Dette er land som også har kalde vintre, og mange av jordskjelvofrene er flyktninger som har levd med krig og konflikt i årevis.

I Nagorno-Karabakh flyktet nylig 100 000 mennesker, deriblant 31 000 barn, over grensa til Armenia – til et område der det kan bli 10 minusgrader om vinteren. 

– Den humanitære situasjonen er verre enn noen gang. Vi vet at barna i Syria og Tyrkia er svært sårbare etter de voldsomme jordskjelvene. Mange bor fortsatt i telt eller dårlig isolerte bygninger på begge sider av grensen. Vi er også svært bekymret for barn i Afghanistan, Libanon og Nagorno-Karabakh, sier Linda Bukåsen, regionleder for Europa og Midtøsten i Redd Barna. 

Barna i Ukraina er også svært utsatt om det blir en kald vinter. Kay Asbjørn Schjørlien, seniorrådgiver i Redd Barna, følger situasjonen i landet tett. 

– Foreldre sliter med å holde barna varme i delvis ødelagte hjem uten strøm, gass eller oppvarming. Det står om liv eller død hvis ikke familier kan varme opp hjemmene sine, sier Schjørlien, og legger til: 

– Så lenge angrepene mot energiinfrastrukturen fortsetter, kan kulda bli like ødeleggende for barn og fordrevne familier i Ukraina som missiler og artilleriild.  

– Faller temperaturen i huden til under 10 grader, blir du nummen og kan miste førligheten. Da øker også faren for nedkjøling og kulderelaterte skader betraktelig, sier Wiggen.  

Når kroppen gradvis blir kaldere og kaldere, begynner vi først å hutre og kjenner økt spenning i kroppen. 

– Så kommer skjelvingen. At du skjelver, betyr ikke at kroppens kjernetemperatur har falt, men at varmetapet er større enn varmeproduksjonen, sier Wiggen. 

Kroppen bruker nå mye energi for å hindre at temperaturen synker. Har du lite mat i kroppen eller er tynn og utmattet, går det etter hvert på bekostning av skjelveresponsen. Barn som lider av matmangel og underernæring er derfor ekstra sårbare. 

– Det koster mange kalorier å fryse, fordi kroppen skal opprettholde funksjons- og energinivået, forklarer Wiggen.  

En person er hypoterm eller nedkjølt når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 grader. 

​​– Når kroppstemperaturen nærmer seg 34-35 grader, skjelver vi voldsomt og ukontrollert. Skjelveresponsen er på sitt maksimale. 

Faller kroppstemperaturen under 34-35 grader, vil skjelvingen avta og til slutt stanse. Det er nå det virkelig er fare på ferde. Pulsen og pusten blir svakere, og vi blir apatiske. Faller temperaturen til under 30 grader, kan hjertet stanse.

Å være kald og fryse om natta, fører til dårlig søvnkvalitet. Mangel på søvn gir utmattelse. For å holde på varmen, er det svært viktig å ha noe som isolerer godt mot den kalde bakken. Wiggen viser til forskningen som er gjort på soveposer.  

– Kroppen avgir utrolig mye varme mot kald bakke. Et underlag som er 1,2 centimeter tykt, øker isolasjonsevnen til en sovepose med 20 til 30 prosent. 

Når det er kaldt, øker også faren for å bli syk fordi immunforsvaret svekkes.  

– Det skjer ved at cellene i nesen, som skal beskytte mot virus og bakterier, svekkes betydelig og vi blir lettere syke. Når det er kaldt, trekker folk også mer sammen. Det øker faren for å bli smittet av sykdommer, sier Wiggen. 

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!