BARNA SOM IKKE
KAN BO HJEMME
– Det er ingen som får lov å komme på besøk hit, sier den lille jenta, og ser skeptisk på oss innenfor sikkerhetsporten. Moren forsikrer henne raskt om at vi er fra Redd Barna – da er alt greit.
Tekst: Amalie Elise Skaar og Jens Marius Sæther
Presentasjon: Kristine Gudmundsen
Foto og video: Eivind Nitter
En mor går gjennom en bred sikkerhetsport inn til et stort hus. Hun er sammen med en jente og en liten gutt. Jenta ser på oss i noen sekunder, før hun sier:
– Det er ingen som får lov å komme på besøk hit.
Moren forteller datteren at vi kommer fra Redd Barna, og da slår jenta seg raskt til ro. Huset vi skal inn i er ett av landets 43 krisesentre. Barna som bor på dette senteret, er i alderen 0 til 17 år. Noen er her bare noen få dager, andre blir her i mer enn et år.
Inne i bygningen må vi gjennom en sluse før vi kan registrere oss. På felleskjøkkenet sitter noen ungdommer og spiser is, mens små barn løper mellom kjøkkenet og hagen, som er omkranset av en høy hekk. Totalt er det rundt 30 barn og ungdommer som er her denne dagen. De minste barna er først varsomme og holder litt avstand, men det tar ikke mange minuttene før et av barna spør:
– Kommer dere fra Redd Barna og skal leke med oss?
DE FRIVILLIGE
Frivillige fra Redd Barna kommer til dette senteret tre ganger i måneden for å være sammen med barna. De arrangerer aktiviteter på senteret, men tar også med seg barna på utflukter.
– Mange av barna har opplevd vanskelige ting og har behov for et avbrekk med voksne som har tid til å gi dem litt ekstra oppmerksomhet, sier Lill-Katrin, som er frivillig i Redd Barna.
Ute i hagen på krisesenteret samler barna seg på midten av plenen for å leke boksen går. Noen av barna har bodd på senteret i lang tid og kjenner de frivillige godt fra tidligere besøk. En liten jente hopper opp på ryggen til en av de frivillige, andre tar hånda til de voksne.
Etter at barna har lekt en stund, er det tid for pause. De frivillige fra Redd Barna har tatt med seg frukt og kjeks.
– En mor på senteret sa til meg at det er fint at vi tar med noe godt til barna fordi mange av familiene ikke har råd til så mye ekstra, sier Lill-Katrin.
Barna prater med de frivillige og koser seg med frukt og kjeks, før de løper ut i hagen igjen for å leke haien kommer. Når leken er over, spør en av de frivillige om de har hatt det gøy.
– Ja! svarer barna, før en jente legger til:
– Når kommer dere tilbake?
1500 BARN PÅ KRISESENTER
Årlig bor det rundt 1500 barn og unge på krisesenter. Sentrene er et tilbud for voksne og barn som utsettes for vold i nære relasjoner og som trenger et midlertidig sted å oppholde seg. Faglederen på krisesenteret forteller at alle som bor der, har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold og trenger beskyttelse.
– Barna har til felles at de har vært redde i oppveksten, og mange av dem har vært utsatt for vold.
Ifølge faglederen er deres viktigste oppgave å gi barn og voksne tryggheten tilbake.
