– Jeg ble faktisk fysisk syk. Kroppen min reagerte på å se denne absolutte brutaliteten, denne totale mangelen på respekt for menneskeliv, sier Myers, som også er talsperson i Redd Barna.
Før Israel startet bombingen og sendte styrker inn i byen, bodde det mer enn 400 000 mennesker i Khan Younis. Rundt halvparten av dem var barn. De fleste flyktet da de voldsomme angrepene startet. Da Myers kjørte inn i Khan Younis etter at de israelske styrkene hadde trukket seg ut, virket den utbombede byen først folketom.
– Jeg ble slått av hvor mange ensomme barn det var der. Når man kjører gjennom det som føles som helt tomme gater, ser man plutselig barn som klatrer ut av ruinhauger.
– Jeg så mange barn som bar på kanner, jeg antar at det var vann i dem. Barna var helt alene. Det var forferdelig å se dem gå rundt i de farlige ruinene av helt eller delvis sammenraste bygninger, sier Myers.
Karyn Beattie, som leder Redd Barnas hjelpearbeid i Gaza, var med Myers til Khan Younis. Hun ble også sjokkert over det hun så.
– Hvordan er det mulig å rasere en by som denne? Hvordan kan man unngå å bli sint når man ser skoler med fargerike veggmalerier som er totalt ødelagt – når man vet at barn har blitt drept i dem.
Den humanitære situasjonen i Gaza er fortsatt katastrofal. Store deler av befolkningen sulter, og dødstallene stiger.
Mer enn 14 000 barn er drept.
Nærmere 80 000 mennesker er skadet.
BOMBING DAG OG NATT
Aya Durukan fra Redd Barna i Norge dro inn i Gaza i slutten av mars og var i Rafah i fem uker. I Rafah har mer enn 1,4 millioner mennesker søkt tilflukt. De som har flyktet til byen, som ligger helt inntil den egyptiske grensen, har reist fra alt de eide, og mange har mistet sine hjem og kjære familiemedlemmer.
Mens hun var i Rafah, skrev Durukan en slags dagbok. Hun noterte ned det hun så, hørte og opplevde – alt fra hjerteskjærende historier og bilder av barn som er umulig å få ut av hodet – til små lysglimt.
Noen uker ut i oppholdet skrev Durukan: «Jeg har nådd et punkt hvor jeg ikke fungerer mer.» Gjennom mange netter hadde hun knapt sovet. Hun måtte lese den samme e-posten flere ganger for å forstå hva som sto i den. Dronene kom stadig nærmere, den forferdelige lyden ble høyere og høyere – og midt på natta startet de verste luftangrepene. Klokka halv fem på morgenen var det alltid angrep.
I mer enn sju måneder har dette vært hverdagen til barna i Gaza. De har levd med bombing dag og natt. Det finnes ingen trygg havn. De som har kommet seg til Rafah, frykter at byen vil lide samme skjebne som Khan Younis. Mange døde barn er allerede blitt båret ut av ruinene også i Rafah. Da Durukan var i byen, ble en boligblokk truffet. Seks barn ble drept. I en flyktningleir øst i Rafah ble 15 barn og fire kvinner drept i et luftangrep. Dette skjedde før israelske stridsvogner rullet inn i Rafah i begynnelsen av mai.
TRENGER Å SNAKKE MED NOEN
Durukan var i Rafah for å følge opp Redd Barnas hjelpeprogrammer, støtte de lokalt ansatte og finne ut hva barn og familier trenger mest.
I gatene var det telt overalt. Rundt teltene fløt det søppel og kloakk. Inne i teltene var det kokende varmt.
Hun så barn som klatret på berg av søppel og i ruinene. Barn som lekte krig. Barn som skrapte sammen noen linser som hadde falt på bakken – 20-30 linser som de samlet sammen i en bitteliten haug.
Selv om folk mangler alt og store deler av befolkningen sulter, var det mange foreldre som ga uttrykk for at noe av det de trenger mest, er noen å snakke med og psykososial støtte. Ikke bare til barna, men også til seg selv. Det gjaldt både kvinner og menn.
Durukan besøkte noen av stedene der barn kan leke og få hjelp til å bearbeide det grusomme de har sett og opplevd.
Redd Barna har også spesialister som snakker med de voksne om følelser og hvordan de skal takle alt de bærer på og den svært stressende tilværelsen.
I alt det forferdelige var det også lysglimt.
Durukan møtte barn som sang og lekte inne på de barnevennlige områdene til Redd Barna. Det var også mange barn som fløy drager – drager de hadde laget av plast og tråder til telt.
«Jeg prøver å ta meg sammen og være sterk når jeg hører alle de forferdelige historiene, men når jeg ser barn leke og ha det gøy, kommer plutselig tårene», skrev Durukan.
GIR LIVREDDENDE HJELP
I Gaza er det ingen som slipper unna grusomhetene. Redd Barnas lokalt ansatte lever med den samme frykten som alle andre. De har mistet kjære familiemedlemmer, og de vet at de selv kan bli rammet når som helst om de er nær nok et mål Israel har valgt ut. Under en samtale hørte Durukan kollegene si at de ønsker at hele familien får dø sammen om de skulle bli rammet.
Selv om de er knust og redde, står de ansatte på for å hjelpe sivilbefolkningen. Sammen med lokale partnere har Redd Barna nådd ut med hjelp til nærmere 370 000 barn siden krigen brøt ut.
Durukan besøkte flere av stedene hvor vi gir livreddende hjelp. Hun dro blant annet til et feltsykehus rett utenfor Rafah, der et helseteam fra Redd Barnas nødhjelpsenhet nå er på plass og behandler skadde og syke barn. Nødhjelpsenheten har også etablert en fødeavdeling sammen med en partnerorganisasjon og gir opplæring til lokalt ansatte.
I løpet av de første ukene gjennomførte helseteamet mer enn 500 konsultasjoner. Ahmed (10) er et av barna som får behandling av spesialistene fra Redd Barna.
Inne på sykehuset forteller Mohammed (45), faren til Ahmed, hva som skjedde med sønnen.
– Det var et luftangrep nær bygningen der han lekte. Da vi hørte eksplosjonen, løp vi ut. En del fra raketten hadde truffet beinet til sønnen min. Lårbeinet var brukket.
Sønnen hadde lekt med venner og søskenbarn. Flere av dem ble drept i angrepet.
– Han snakker om det som skjedde hele tiden, om vennene som døde, om missiler. Han snakker til og med om det i søvne. Han har sett grusomme scener.
Faren forteller at sønnen først kom til et sykehus der han ble liggende i flere timer i sitt eget blod før det ble en ledig seng.
Barnesykepleieren Becky Platt, som har fulgt opp Ahmed, forteller at det er mange barn på sykehuset som er lemlestet og vil trenge behandling i lang tid.
Platt og de andre gjør alt de kan for at barna skal lide minst mulig når de får behandling. De har jobbet hardt for å få inn nok smertestillende medikamenter, som det er altfor lite av i Gaza.
Å gi støtte og omsorg til barna som er dypt traumatisert, er også en svært viktig del av jobben.
VIL BARE LEVE I FRED
Faren til Ahmed er full av lovord for behandlingen de har fått av helseteamet til Redd Barna.
– Spesialistene vi har med å gjøre, er så forståelsesfulle og tålmodige. De forteller pasientene de positive nyhetene. Selv når de snakker om det vanskelige, sier de at ting vil gå bra. Det gjør at vi føler oss bedre.
Før krigen brøt ut, bodde familien i en stor leilighet og levde et godt liv i nærheten av Gaza by. De siste syv månedene klarer han nesten ikke å beskrive med ord.
– Livet vi lever nå, er umenneskelig. Vi vil ikke ha krig etter krig etter krig. Vi vil bare leve et verdig liv, sier Mohammed.
Det samme hørte Aya Durukan igjen og igjen da hun snakket med dem som lever under uverdige forhold i Rafah. De orker ikke mer av den grusomme krigen. De vil bare leve i fred.
Siden den massive bombingen av Gazastripen startet i oktober i fjor, har Redd Barna jobbet døgnet rundt for å få inn hjelp til barn og familier. I tett samarbeid med lokale partnere har vi greid å nå ut med hjelp til mer enn 750 000 mennesker, deriblant over 370 000 barn.
Vi har blant annet distribuert mat, vann, førstehjelpsutstyr, tepper, madrasser og pakker med hygieneartikler. Redd Barna har også gitt pengestøtte til flere tusen familier, så de kan kjøpe mat og nødvendige varer som de trenger for å overleve.
Et helseteam fra nødhjelpsenheten til Redd Barna jobber nå på et feltsykehus utenfor Rafah, der skadde og syke barn opptil 17 år får behandling. Helseteamet har også vært med å etablere en fødeavdeling og gir opplæring til lokalt ansatte.