Skolen som gir barna håp om en bedre framtid
Siden krigen startet i 2011, har millioner av barn i Syria flyktet fra sine hjem. Mange av dem har fortsatt ingen skole å gå på.
Siden krigen startet i 2011, har millioner av barn i Syria flyktet fra sine hjem. Mange av dem har fortsatt ingen skole å gå på.
Tekst: Jens Marius Sæther
Foto og presentasjon: Luca Kleve-Ruud
– Alt var bra før de væpnede gruppene kom og ødela landet vårt og våre liv.
Ibrahim sitter i et telt i utkanten av Raqqa, byen som for noen år siden ble omtalt som hovedstaden til Den islamske staten (IS). Gjennom flere år ble befolkningen i Raqqa utsatt for voldsomme prøvelser. Kvinner og menn ble fengslet for de minste lovbrudd, og folk ble tvunget ut i gatene for å overvære bestialske henrettelser. I 2017 ble IS drevet ut av Raqqa og store deler av byen ble bombet til ruiner.
I dag er mange av bygningene i Raqqa fortsatt ubeboelige, og titusener av internt fordrevne lever i midlertidige bosettinger. Ibrahim og familien kom til Raqqa i 2018 etter at de hadde flyktet fra en annen by noen mil unna. Denne byen var også under IS-kontroll i en lang periode.
– Barna mine levde under forferdelige forhold. Alt ble forbudt, og vi måtte følge deres regler, forteller Ibrahim.
Før krigen brøt ut, hadde Ibrahim en god jobb og familien bodde i et stort, fint hus. Da IS kom, kunne han ikke lenger jobbe.
Familien brukte alt de hadde spart opp og måtte til slutt spise blader fra trærne for å overleve.
Da området ble utsatt for bombeangrep, måtte familien legge ut på en livsfarlig flukt – som endte i tragedie. Eldstesønnen til Ibrahim druknet da familien skulle ta seg over elven Eufrat for å komme seg i sikkerhet.
Ibrahim har mange barn, og livet måtte fortsette etter tragedien.
Familien fikk satt opp et telt i utkanten av Raqqa, og Ibrahim begynte å jobbe innenfor jordbruk. Det har vært et sant slit å få det til å gå rundt.
Lønna holder knapt til mat, og på grunn av den økonomiske situasjonen har han ikke hatt råd til å sende barna på skolen.
– Det gjør vondt å si dette, men når jeg ser at barna mine lider og jeg ikke klarer å gi dem det de trenger, ønsker jeg å dø, sier Ibrahim.
Men alt er ikke mørkt. For et drøyt år siden etablerte Redd Barna en midlertidig skole rett ved der familien bor. Fem av barna til Ibrahim har fått skoleplass, og det har endret livet til familien.
– For oss foreldre har det vært en stor støtte å ha et sted i nærheten som tilbyr utdanning og skolemateriell gratis, sier Ibrahim, og legger til:
– Skolen gir også psykologisk hjelp. Barna mine har vært mye redde på grunn av alt de har sett og opplevd. Etter at de begynte på skolen, kan jeg se at de har fått bedre psykisk helse.
En av døtrene til Ibrahim kommer inn i teltet. Noor (11) lyser opp når hun forteller om sin første skoledag.
– Jeg våknet tidlig den morgenen, vasket ansiktet og tok på meg klær. Jeg var litt nervøs. Det var første gangen jeg så et klasserom og møtte en lærer.
Noor stortrives på skolen og elsker både undervisningen og alle aktivitetene elevene får være med på. Hun forteller at det ikke er noe sted hun heller vil være på dagtid. 11-åringen har store planer for framtida.
– Jeg vil bli lege og hjelpe syke mennesker, sier Noor.
Inne på skoleområdet til Redd Barna møter vi flere barn fra nabolaget. Osama (11) er nærmeste nabo til skolen. Han bor i et telt sammen med moren og brødrene ved foten av en fjellknaus.
– Jeg glemmer aldri den dagen vi måtte flykte fra huset vårt. Kampene og bombingen var så intense. Mannen min og jeg krøp bort fra huset og dro barna våre med oss, forteller Ameena, moren til Osama.
Mens de desperat forsøkte å komme seg vekk, så de at huset sto i flammer. Osama husker ikke noe fra denne dagen. Han har bare hørt moren fortelle om det vakre huset, jorda der de dyrket grønnsaker og det gode livet de en gang levde.
En dag var Osama sammen med faren for å se etter sauene. Det er Ameena som forteller om det fryktelige som skjedde denne dagen. Mannen hennes tråkket på en landmine og ble drept momentant, med sønnen som nærmeste vitne.
– Jeg skyndte meg til stedet der det skjedde og hørte ham rope «pappa, pappa!»
Etter den grusomme hendelsen ville ikke Osama forlate moren. Han gråt om nettene, var livredd og ville ikke spise. Ameena hadde det også tungt. I tillegg til å ta seg av barna som hadde mistet pappaen sin, måtte hun jobbe hardt for å skaffe mat til sønnene sine.
Det fantes ingen skole i nærheten, og moren visste at Osama ikke var klar for å dra langt bort. Det var derfor en stor lykke for moren da Redd Barna etablerte en skole rett ved der de bor.
Moren forteller at sønnen har hatt stort utbytte både av læringen og hjelpen han har fått med å bearbeide alt det vonde han har opplevd.
Osama selv er veldig fornøyd med den nye hverdagen. På skolen kan han leke og ha det gøy sammen med de andre barna i nabolaget, og han har allerede lært seg å lese og skrive. 11-åringen ser nå mye lysere på framtiden, og han håper at familien en dag kan vende tilbake til stedet der de bodde før krigen brøt ut.
– Jeg vil bli landbruksingeniør og jobbe med jorda vår når vi kommer hjem, sier Osama.
Ingen i Syria er uberørt av krigen som har vart i over 12 år. Den har kostet mer enn 500 000 mennesker livet, og flere millioner har mistet sine hjem. Ingen land i verden har et høyere antall internt fordrevne enn Syria.
Krigen og alle de væpnede konfliktene er ikke over, og for barn er det fortsatt mange farer.
– Jeg rører ingenting på bakken lenger, sier Adnan.
13-åringen sitter i skolegården og forteller sin historie. For to år siden var han på besøk hos en onkel som bodde i nærheten av en søppelplass.
Han gikk dit og fikk se noe som lignet en penn. Adnan tok den opp – så smalt det.
Han husker alt blodet og at onkelen måtte kjøre ham til sykehuset.
Udetonerte eksplosiver utgjør fortsatt en stor fare for barn i Syria. De siste årene har mange tusen blitt skadet og flere hundre drept. Adnan mistet tre fingre. Han forstår ikke hvordan voksne mennesker kan finne på å lage eksplosive gjenstander som er fristende for barn å plukke opp.
– Det er ikke menneskelig å gjøre noe sånt. De som gjør det, er kriminelle.
Adnan har også opplevd mye annet fælt. Han husker godt hvor redd han var da familien måtte flykte fra bomberegnet der de bodde før. Nå har han bodd i telt i mer enn sju år sammen med familien i Raqqa.
Som mange av barna i nabolaget, hadde ikke Adnan noe skoletilbud før Redd Barna startet opp skolen. Adnan forteller at livet er blitt mye bedre etter at han fikk skoleplass. Han har fortsatt vondt i den skadede hånda, men han har lært seg å skrive og tegne med den andre. Adnan liker fagene og elsker å spille fotball og basketball. Drømmen er å bli lege.
– Dette er den første skolen jeg går på. Vennene og lærerne mine får meg til å føle meg bra, sier Adnan og smiler.
Skoledagen er over. Barna stiller seg opp ved porten. Mange har tunge arbeidsoppgaver som venter hjemme. Barna lever i fattigdom, og de kan aldri vite om det er nok mat til at de kan spise seg mette. Men de vet at det kommer en ny skoledag, som de kan glede seg til – og som gir dem håp om at framtiden kan bli bedre.
Redd Barna har jobbet i Syria siden 2013.
Mer enn 7 000 skoler har blitt ødelagt siden krigen startet.
Før krigen brøt ut i 2011, gikk nesten alle syriske barn på skolen. I dag står mer enn to millioner barn uten skoletilbud.
De voldsomme jordskjelvene som rammet deler av Syria i februar, har forverret skolesituasjonen ytterligere for tusenvis av barn.
Vi sørger for at barn overlever, lærer og blir beskyttet. Til nå har vi nådd over to millioner barn.
Redd Barna driver 47 midlertidige læringssentre (omtalt som skoler i saken) i Syria.
Built with Shorthand