Klimakrisen og ekstremværet setter millioner av liv i fare hvert år, og det er barna i de fattigste landene som er mest utsatt.   

Fjorårets ekstremvær ble en vekker for millioner av mennesker verden over. Det startet med en massiv hetebølge som slo inn over India og Pakistan i mars. Hetebølgen varte i mange uker, og flere steder ble det målt temperaturer opp mot 50 grader.

Noen måneder senere ble Europa hardt rammet av ekstrem varme. Det ble satt temperaturrekorder i en rekke land, og tusenvis av liv skal ha gått tapt som følge av heten. 

Barn er særlig utsatt for hetebølger fordi kroppen deres ikke regulerer varmen på samme måte som hos voksne.

Jo flere hetebølger barn utsettes for, jo større er sjansen for at de får helseproblemer som kroniske pusteproblemer, astma og hjerte- og karsykdommer. 

En analyse fra et internasjonalt forskerteam ved Vrije Universitetet i Brussel, viste at barn født i 2020 vil bli utsatt for hetebølger sju ganger oftere enn sine besteforeldre.  

2022 huskes også for den ekstreme tørken som rammet tre kontinenter samtidig. I Somalia ble tørken beskrevet som den verste på 40 år. Ifølge myndighetene døde trolig mer enn 40.000 mennesker som følge av tørken, og halvparten var barn under fem år.  

I Europa brant store områder ned, elver lå tørrlagt og avlinger gikk tapt i det som skal ha vært den verste tørken på 500 år.

Mange land i verden ble også hardt rammet av stormer og flom i fjor. Orkanen Ian førte til enorme ødeleggelser i Florida, der hele nabolag ble jevnet med jorden. 

I Pakistan stoppet aldri monsunregnet, og til slutt lå en tredel av landet helt eller delvis under vann. Flere hundre barn døde i katastrofen, og mange millioner mennesker ble hjemløse.  

Dette er bare noen av klimakatastrofene fra fjoråret, og ekstremværet ser ut til å fortsette med full styrke i år.

I Europa ble det satt tusenvis av varmerekorder i årets første måned. Noen steder ble det målt mellom 10 og 20 grader varmere enn normalt, og prognosene for sommeren viser at det kommer til å bli rekordvarmt mange steder.

Det skyldes klimaendringene, men også naturlige værfenomener. De siste tre årene har det vært lav overflatetemperatur i den sentrale og østlige delen av Stillehavet nær ekvator. Dette værfenomenet kalles La Niña. 

Men til tross for at vi har hatt tre år med La Niña, har det vært svært varmt de siste årene, og det bekymrer klimaforskerne. 

Motstykket til La Niña kalles El Niño og brukes når det er uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet. Det er ventet at dette værfenomenet vil slå inn i løpet av sommeren. 

Klimatologene tror El Niño vil føre til rekordtørke og hetebølger i Sør-Afrika, skogbranner i Brasil og Venezuela og svært høye temperaturer i Sørøst-Asia og i den østlige delen av USA. 

2023 har også vært preget av kraftige stormer. I februar og mars herjet den tropiske syklonen Freddy. Syklonen startet nord for Australia, forflyttet seg over Det indiske hav og traff Afrika. Freddy er den mest langvarige tropiske syklonen som noen gang er registrert.

Mer enn 500 mennesker døde og mange tusen ble hjemløse. Livsviktige avlinger ble skylt vekk i land som Mosambik og Malawi, der en høy andel av befolkningen lever i fattigdom og hvor matsikkerhet er et stort problem.

Disse landene ble også rammet av sterke stormer i fjor, da enorme områder ble ødelagt.

Det er ventet at stormene kommer til å bli enda kraftigere i årene framover, blant annet som følge av at havoverflaten blir varmere.  

I fjor publiserte Redd Barna rapporten «Generation Hope» der det ble vist til at 774 millioner barn i dag lever i fattigdom samtidig som de rammes hardt av klimakrisen.

Det tilsvarer hvert tredje barn i verden, og de aller fleste vokser opp i lavinntektsland.

Siden det er de fattigste landene som rammes hardest av klimaendringene, er det en stor fare for at forskjellene mellom fattig og rik kommer til å øke i årene framover. 

I arbeidet med rapporten «Generation Hope» gjennomførte Redd Barna sin største spørreundersøkelse blant barn og unge noensinne. 

42.000 barn svarte på spørsmål om hvordan de påvirkes av klimaendringene og økonomisk ulikhet. 

Svarene barna ga, viser med all tydelighet at de allerede merker store endringer i hverdagen og at mange har fått det vanskeligere. 

Av rapporten går det også klart fram at barn og unge mener voksne gjør altfor lite både når det gjelder å bekjempe klimakrisen og økonomisk ulikhet i verden. 

 

Det er barn og unge som er mest bekymret for klodens tilstand. De siste årene har de unge gått foran, demonstrert og krevd at verdens ledere må gjøre mye mer for å hindre at klimaendringene får katastrofale følger for framtidens generasjoner.  

En stor studie som ble publisert i The Lancet Planetary Health, der barn og unge over hele verden fikk klimaspørsmål, viste at nesten 60 prosent er veldig eller ekstremt bekymret for klimaendringene.

45 prosent ga uttrykk for at klimakrisen har en negativ effekt på hvordan de fungerer i hverdagen, og halvparten svarte at de kjente på følelser som tristhet, angst, hjelpeløshet, sinne og skyld.

Fjorårets rapport til Miljøagentene og Redd Barna, der 1.000 unge i Norge ble spurt om klima og miljø, viste også at svært mange unge kjenner på desperasjon, avmakt og håpløshet knyttet til klimaendringene her hjemme. 

Bare en av fire unge tror verden vil klare å løse klimaproblemene.

De unge har all grunn til å være bekymret. For klimagassutslippene globalt går ikke ned. I fjor var nivået av CO2 i atmosfæren 50 prosent høyere enn i førindustriell tid.

Gjennom Parisavtalen har over 190 land forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader – og helst ikke mer enn 1, 5 grader.

Men foreløpig holder verdens ledere stø kurs mot en oppvarming på rundt 3 grader, ifølge den siste rapporten til FNs klimapanel. 

Det sa FNs generalsekretær António Guterres da rapporten ble lagt fram i mars. 

Han kalte rapporten en «overlevelsesguide» for menneskeheten og ga klar beskjed om at verden trenger klimahandling på alle fronter – og at det må skje nå.

Støtter barnas klimakamp 

Redd Barna støtter oppfordringen til FNs generalsekretær og mener verdens ledere må ta umiddelbare og drastiske grep for å redusere klimagassutslipp og miljøødeleggelser.

Hetebølger, flom og tørke setter livene til barn i fare og truer deres rett til overlevelse, helse, beskyttelse og utdanning. Klimakrisen er derfor også en barnerettighetskrise.

I årene framover skal Redd Barna bruke store ressurser på klimaprosjekter rettet mot barn og unge og sørge for at deres stemme blir hørt.

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!

Pengene kommer fram!

Av innsamlede midler går 92,6% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 7,4% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
 Les mer om hvordan vi bruker pengene