Skyene henger tunge over bambushyttene i verdens største flyktningleir, Kutupalong. Det har regnet i flere dager. Stiene som slynger seg over åsene og mellom de midlertidige boligene, har blitt omdannet til gjørmete, gulbrune bekker. I døråpningen i en av hyttene sitter fjorten år gamle Josna.

Flukten

Josna var bare åtte år da familien måtte forlate alt de eide og legge ut på en dramatisk flukt. Familien er fra Myanmar og tilhører minoritetsgruppen rohingyaer. I 2017 kom det flere rapporter om at rohingyaer hadde blitt drept og drevet bort fra sine hjem. Foreldrene fryktet at det samme skulle skje med dem, og besluttet at de måtte komme seg ut av landet.

Sammen med over 300 landsbybeboere satte de kursen mot Bangladesh. For å komme seg ut av Myanmar, måtte de gå gjennom et øde skogsområde. Bestemoren til Josna var godt over 90 år og dårlig til beins. De kunne ikke la henne bli igjen, og fikk med seg to bærere som hjalp bestemoren på den strabasiøse ferden gjennom ødemarken. 

Under flukten ble de arrestert flere ganger og bedt om å dra tilbake. Den eneste måten å komme seg videre på, var å betale seg ut av problemene. Etter tre dagers vandring nådde de endelig Cox’s Bazar og Kutupalong-leiren. Da de kom dit, bodde det rundt 30 000 mennesker der.