Polaroidbilde av Einar i våtdrakt og med svømmebriller hvor det står skrevet “Einar svømte Norges største innsjø på langs”.
Polaroidbilde av Atle som står foran sykkelen med store fjell i bakgrunnen. På bildet står det skrevet “Atle syklet fra Nordkapp til Kapp det gode håp, og skal nå sykle hjem igjen”.
Polaroidbilde av Elise og Hanne som smiler til kamera i boblejakker. På bildet står det skrevet “Elise og Hanne mobiliserte et helt lokalsamfunn og samlet flere tusen mennesker til konsert”.

DE SOM BARE KASTER SEG
UT I DET FOR EN GOD SAK

Tekst: Amalie Elise Skaar og Jens Marius Sæther
Presentasjon: Kristine Gudmundsen
Foto: Eivind Nitter

En uke før skolestart gikk Einar Langmoen Ørum (14) ut i Mjøsa ved Minnesund. Over 100 kilometer i vannet lå foran ham.

Fjortenåringen har testet sine fysiske grenser før. For to år siden svømte han fra Gjøvik til Moelv. Det var en tur på 14 kilometer. Nå hadde han satt seg et nytt og langt mer utfordrende mål.

Planen var å bruke cirka en uke på turen. For å klare det, måtte han svømme rundt 14 kilometer hver dag, sove ut i egen seng hjemme i Moelv, og så gyve løs på neste etappe dagen etter der den forrige ble avsluttet – og fortsette helt til han var framme i Lillehammer.

Einar ville ha et formål med turen, og før han startet hadde han bestemt seg for å samle inn penger til Redd Barnas arbeid for barn i Ukraina.

To polaroidbilder av Einar som leser kart på et padlebrett i vannet, og svømmer i Mjøsa.
To polaroidbilder av Einar som tar seg en hvilepause på gresset, og Einar og faren som ligger på gresset og planlegger ruten på kartet foran de

Det ble en tøff tur både fysisk og mentalt. 14-åringen var mye kald, men det hjalp å svømme for en god sak. Underveis fikk han masse oppmerksomhet, både nasjonale og lokale medier ga Einar spalteplass – og for hvert svømmetak han tok, rant det penger inn.

Tirsdag 20. august la Einar ut på den siste etappen inn mot Lillehammer. På brygga nede ved Mjøsa ventet venner og familie, ordførere, et lite korps og flere ukrainere. Redd Barna var også til stede for å feire bragden og snakke med 14-åringen, som satte stor pris på den varme velkomsten etter alle timene i det kalde vannet.

To polaroidbilder av Einar som kommer svømmende inn til bryggen i Lillehammer, og Einar som smiler til kamera i det han tar av seg svømmehetten.

– Jeg vet at jeg ikke helt hadde fått roa hjemme om jeg hadde gitt opp, så det var bare å fortsette helt til jeg klarte det.

– Hva er det som har motivert deg underveis til å fortsette?

– Det er jo det at jeg kan hjelpe folk med å samle inn penger, men så har jeg også hatt lyst til å klare å svømme denne etappen i lang tid.

Polaroidbilde av Einar som mottar blomster av en dame med ukrainsk flagg over skuldrene.

På brygga overrakte ordførerne i Lillehammer og Ringsaker en sjekk på 30 000 kroner på vegne av alle kommunene som grenser til Mjøsa. Totalt har han fått inn over 320 000 kroner. Einar håper pengene kan bidra til å gi ukrainske barn en tryggere oppvekst og at de får muligheten til å gå på skole som andre barn.

14-åringen har også en oppfordring til unge som har lyst til å gjøre et stunt og samle inn penger til en god sak.

– Bare gå for det. Det skader ikke å prøve. Bare kjør på!

Midt på natta i mai fjor, satte Atle Gabrielsen Førsvoll seg på sykkelen og tråkket sørover fra Nordkapp. Han hadde lenge hatt en drøm om å gjøre noe som nærmest er umulig. Og nå var han endelig i gang.

Målet var å sykle til Kapp det gode håp i Sør-Afrika og hjem igjen – en reise på rundt 45.000 kilometer, som går gjennom 37 land.

Rogalendingen har beskrevet reisen «som kanskje noe av det mest egoistiske jeg noen gang gjør». Men han ville ikke bare sykle. Før han startet, hadde han bestemt seg for å bruke turen til å samle inn penger til TV-aksjonen, som i fjor gikk til Redd Barnas arbeid for barn som er rammet av krig og konflikt. At han valgte å samle inn penger til dette formålet, var ikke tilfeldig.

Polaroidbilde av Atle som sitter på sykkelen og smiler til kamera.

Førsvoll har jobbet med flyktninger både i Hellas og Polen, og møtene med barn som har opplevd krig har gjort et uutslettelig inntrykk på ham. Han forteller om Fatima, en afghansk jente han lekte med midt på natta etter at hun og familien hadde krysset Egeerhavet fra Tyrkia til Lesvos i en liten gummibåt. Det var første gangen den lille jenta hadde sett havet. I Polen møtte han Viktor, en liten gutt som hadde flyktet fra krigen i Ukraina sammen med moren.

– Etter slike møter har man ikke lenger noe annet valg enn å gjøre noe, sier Førsvoll, og legger til: 

– Å vite hva som er «sant» i krig og konflikt blir stadig vanskeligere. Det nærmeste jeg kommer en objektiv sannhet, er at barn på alle sider av konflikter er fullstendig uskyldige og at de rammes hardest. 

To polaroidbilder av et par syklister som sykler på en vei i et ørkenlignende landskap omringet av fjell, og et telt på stranden.

Mens han rullet sørover mot Kapp det gode håp, promoterte han TV-aksjonen og Redd Barnas arbeid. Førsvoll greide å samle inn nesten 70 000 kroner, men han ga seg ikke og startet en ny spleis, der han skrev: 

«TV-aksjonen er over, men det er ikke krisene og konfliktene rundt om i verden. Menneskene og barna jeg møter mens jeg sykler, gjør det umulig å forholde seg likegyldig.» 

To polaroidbilder av en sykkel med vann opp til hjulene, og Atle på sykkel som snur seg til kamera.

5. mai i år nådde han Kapp det gode håp i Sør-Afrika. På turen fra Nordkapp gjennom Europa og det afrikanske kontinentet, har han syklet gjennom snøstorm og sandstorm. Opplevd jordskjelv og flom. Klatret tusenvis av høydemetere. Turen har kostet, og noen dager har vært svært tunge.

– Når det har vært virkelig ille, har det hjulpet å ha en innsamling for Redd Barna. Da er det lett å minne seg selv på at alle utfordringer jeg står i er fullstendig selvvalgt. Med mitt norske pass kan jeg fly hjem på dagen, mens det finnes mennesker som har det langt verre uten noen alternativer.

Selv om det har vært blytungt til tider, angrer han ikke på at han la ut på eventyret. Han har for lengst startet på tilbaketuren, og Førsvoll er fast bestemt på at han skal sykle helt hjem. 

Det kanskje viktigste han har lært, er hvor godt vi egentlig har det her hjemme.

Polaroidbilde av Atle som står bak skiltet som sier “Cape the good hope, the most south-western point of the African continent”.

– På en sånn reise innser man hvor unikt et liberalt demokrati er, og man innser at man aldri igjen kan forholde seg passiv når noens rettigheter utfordres. 

Førsvoll deler også gjerne noen tips til andre som har lyst til å legge ut på et eventyr og vil samle inn penger til en god sak. 

– Husk at det er maraton og ikke sprint. Det er mange som kjemper om oppmerksomheten og pengene til folk. Donasjoner vil komme over tid.

Han oppfordrer folk til å tenke nøye gjennom budskapet de går ut med og hvordan det skal sammenfalle med prosjektet. Et siste tips er å ikke sette innsamlingsmålet for høyt. 

– Det er gøyere både for de som donerer og deg når man faktisk kan se at innsamlingen når 100 prosent. 

I november i fjor klarte ikke Elise Heggem-Foss og Hanne Rødal Svendsberget lenger å sitte stille. De grusomme bildene og beretningene fra Gaza var ikke til å holde ut. Verden var et mørkt, mørkt sted, og nå ville de gjøre noe.

Polaroidbilde av Elise og Hanne som står ute i boblejakker og smiler til kamera.

– Vi følte oss maktesløse og diskuterte hva vi kunne gjøre for å bidra, sier Elise Heggem-Foss. 

De bestemte seg for at de ville samle inn penger til Gaza og barn som lever i krig og konflikt. Heggem-Foss og Svendsberget hadde felles venner og barn i samme klasse. Først var planen å lage et lite arrangement i skolegården på Nordseter skole i Oslo der barna går.

– Planen var å selge noen kaker og kanskje litt klær, og så ville vi forsøke å få et kjent navn til å være der som kunne trekke litt folk. 

To polaroidbilder av to barn som mottar remser med lodd fra en voksen, og en dame i boblejakke som smiler mens det foregår kakesalg i bakgrunnen.

Den opprinnelige planen endret seg raskt. Etter at de la ut forespørsler på sosiale medier om noen vil bake, selge kaker eller hadde premier å gi bort, var plutselig hele nabolaget med. Og det ballet bare mer og mer på seg. Venner fra fjern og nær ville også bidra, og skolen støttet helhjertet opp om arrangementet.

– Hanne og jeg er to vanlige mammaer som ikke jobber i denne bransjen, men det viser vel at hvem som helst kan klare å få til det de vil – med hjelp fra venner, kjente og ukjente. 

Til slutt hadde de mer enn 100 frivillige som var klare til å stille opp. En rekke kjente personer og artister hadde også takket ja til å være med. 

To polaroidbilder av Petter Schjerven som snakker inn i mikrofonen på scenen, og ei jente som sitter på skuldrene til en voksen i publikum.

Fra de fikk ideen til arrangementet ble holdt, gikk det bare noen få uker. På spørsmål om hvordan de greide å skape så stort engasjement på så kort tid, svarer Heggem-Foss:

– Vet du, vi delte det faktisk bare på sosiale medier. Vi åpnet profilene våre slik at innlegget kunne deles. Det spredte seg som ild i tørt gress. Vi hadde aldri trodd at så mange skulle komme. 

Polaroidbilde av en dame med rød Redd Barna vest og rød lue som snakker til et stort publikum fra scenen.

Søndag 10. desember var det klart for gratis innsamlingskonsert på Nordseter skole. På scenen sto kjente navn som Highasakite, Alejandro Fuentes og Daniela Reyes, og arrangementet ble ledet av Sigrid Bonde Tusvik, Morten Hegseth og Petter Schjerven.  

Heggem-Foss vet ikke nøyaktig hvor mange som kom, men noen har anslått at det må ha vært mellom 3000 og 4000 mennesker der. Givergleden viste seg også å være enorm. Da det hele var over hadde de klart å samle inn over 650 000 kroner. 

To polaroidbilder av Sigrid Bonde Tusvik, Morten Hegseth og Tinashe Williamson som står på scenen, og en dame som holder opp mobilen for å ta bilde blant publikum.

Heggem-Foss har følgende tips til andre som har lyst til å gjøre noe og starte en innsamling: 

– Bare kjør på! Og kommer det bare ti stykker, ja da er det de ti personene med størst hjerte. Tør å spørre, det verste som kan skje er at du får nei. Tør også å skille deg ut og samarbeid med folk som deler samme mål. 

HAR DU LYST TIL Å STARTE DIN EGEN INNSAMLING FOR REDD BARNA?

Med våre innsamlingsverktøy kan du enkelt samle inn penger til det du brenner for. Alle kan lage sin egen aksjon – privatpersoner, bedrifter, skoler, barnehager, lokallag, foreninger eller vennegjenger.

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!