Den humanitære katastrofen 

Redd Barna frykter at sult og sykdom i Gaza vil ta like mange barneliv som bombene.

Tekst: Jens Marius Sæther 

Redd Barna frykter at sult og sykdom i Gaza vil ta like mange barneliv som bombene.

Tekst: Jens Marius Sæther
Presentasjon: Luca Kleve-Ruud
Foto: AFP / NTB og Said Khatib
Video: Redd Barna

Gaza er i dag det farligste stedet i verden å være barn. Siden bombingen og bakkeinvasjonen av Gaza startet i oktober, er mer enn 13 800 barn drept, og mange tusen er savnet eller skadet.

Barn drept i Gaza - Daglig Statistikk

*Dager som viser 0 er på grunn av manglende data.
Tallene er hentet fra OCHA (United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) og helsedepartementet i Gaza

I gjennomsnitt ble 10 barn lemlestet hver eneste dag som følge av den massive krigføringen de første månedene. Mange av barna måtte amputere uten bedøvelse og vil trenge medisinsk oppfølging resten av livet. Tusenvis av barn har mistet en mor eller far eller begge foreldrene. Ifølge Unicef står mer enn 17 000 barn nå helt uten nære omsorgspersoner. 

– Jeg har aldri opplevd en så dramatisk situasjon for barn, sier Nora Ingdal, utenlandssjef Redd Barna, som selv har bodd flere år i Gaza. 

Redd Barna har jobbet døgnet rundt for å få inn livreddende hjelp, som vann, mat, medisiner og førstehjelpsutstyr til Gaza.

Det er satt av store ressurser til hjelpearbeidet, men på grunn av den voldsomme krigføringen inne på Gazastripen, delvis stengte grenser og stadige brudd på kommunikasjonslinjene, har det vært svært vanskelig å nå barna og familiene som desperat trenger humanitær bistand.

Redd Barna har likevel greid å gi hjelp til rundt 170 000 barn i Gaza og på Vestbredden.

– For disse barna kan denne hjelpen være forskjellen på liv og død. Men når vi vet at det bor én million barn i Gaza og hjelpebehovet er så enormt, skulle vi så gjerne gjort mye mer, sier Ingdal. 

Det har ikke vært noen trygge steder for befolkningen å søke tilflukt, og lokalt ansatte hjelpearbeidere har vært like utsatt for bombeangrepene som alle andre. Før jul ble Sameh Ewaida (39), som hadde jobbet for Redd Barna siden 2019, drept i et israelisk luftangrep. Sameh var gift med Fatima og stolt pappa til fire barn. Alle ble drept i angrepet – og også flere andre medlemmer av storfamilien. Ingdal møtte Sameh da hun besøkte Gaza i fjor. 

484 helsearbeidere, 180 FN-ansatte og 140 journalister er drept i krigen.

– Sameh var en gledesspreder på kontoret. En som lagde kaffe til kollegaene om morgenen, en som elsket å danse og synge. Når vi mister en kollega i den store globale Redd Barna-bevegelsen, lager vi ofte en innsamling til de etterlatte. Denne gangen var det ingen vi kunne sende hilsener til, ingen barn vi kunne gi utdanningsstøtte og hjelp – det var ingen familie igjen. 

Hun forteller at kollegene i Gaza er i dyp sorg og at de har en fryktelig tung hverdag. 

– De er traumatisert etter mer enn fire måneder med krig. En kollega fortalte meg at han har konstant vondt i hodet på grunn av lyden fra bombingen og dronene som summer over Gaza døgnet rundt. Han sliter også med å sove. Foreldrene og mange i familien hans er drept – og hver gang han lukker øynene blir han overveldet av sorgen han bærer på. Han fortalte at han prøver å være sterk foran barna sine – og ikke gråte eller bryte sammen foran dem.

GAZA

For sivilbefolkningen har den humanitære situasjonen forverret seg måned for måned.

Store deler av bygningsmassen på Gazastripen er jevnet med jorden. Verst er det i nord, der hele nabolag og store områder er fullstendig utradert.

Mer enn 70 000 boliger er totalt ødelagt og minst 270 000 har fått omfattende skader.

De aller fleste av Gazas 2,3 millioner innbyggere har blitt tvunget til å forflytte seg stadig lenger sør, der de lever under skrekkelige forhold.

Mange familier har måttet klare seg i dagevis uten nesten noe å spise eller drikke. Fortvilte mødre og fedre har fortalt at de ikke finner nok mat noe sted og at barna sulter. Ifølge FN har det aldri skjedd før at en så stor andel av befolkningen har vært truet av sult.

Etter 100 dager med krig var situasjonen så ille at Verdens helseorganisasjon gikk ut og sa at Gazas befolkning var i ferd med å sulte i hjel.

Det er de minste barna som rammes hardest av sult og sykdom. Nord i Gaza dør barn nå av underernæring på sykehusene. Redd Barna mener det er en reell fare for at mangel på mat og vann kan ta like mange barneliv som bombene.

Forferdelige sanitære forhold har gjort situasjonen enda mer alvorlig fordi sykdommer sprer seg lett. 

Sør-Afrika har brakt Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag med anklager om folkemord, der bruk av utsulting som våpen står sentralt. I januar åpnet FN-domstolen sak og påla Israel å iverksette en rekke tiltak for å forhindre folkemord og bedre den humanitære situasjonen mens saken behandles. 

Kort tid etter at domstolen åpnet folkemordsaken, rettet Israel anklager mot ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Israel mener de har bevis for at minst 12 ansatte i organisasjonen deltok i terrorangrepet 7. oktober. Disse anklagene førte til at en rekke land kuttet støtten til UNRWA, som har stått for 80 prosent av nødhjelpen som har kommet inn til Gaza.

Andre hjelpeorganisasjoner er avhengig av UNRWA for å få drive humanitært arbeid. Redd Barna gikk hardt ut og advarte mot at kutt i støtten til FN-organisasjonen kan føre til hungersnød og at Gaza kan bli rammet av en humanitær katastrofe uten sidestykke.

– UNRWA er livslinjen for folk i Gaza, og Redd Barna er helt avhengig av organisasjonen for å distribuere nødhjelp, sier Ingdal. 

Redd Barna har samtidig vært tydelig på at anklagene mot de FN-ansatte må etterforskes for å få klarhet i hva som har skjedd. 


Mer enn
32 000
mennesker er DREPT.
Rundt 70 prosent av ofrene er kvinner og barn.


Over
75 000
mennesker er SKADET, og mange tusen er savnet under ruinene.


Bare
13
av Gazas 36 sykehus er delvis i drift.

For å klare å få inn nok nødhjelp til befolkningen som trues av hungersnød, er det helt avgjørende at krigshandlingene opphører. Redd Barna har fra dag én krevd umiddelbar og varig våpenhvile og at gislene må løslates, men partene i konflikten har ikke klart å bli enige om en avtale.

Helt siden krigen brøt ut har Redd Barna jobbet for fullt med å få inn hjelp til barn og familier i Gaza og på Vestbredden. I tett samarbeid med lokale partnere har vi greid å hjelpe over 377 000 mennesker siden oktober. 

Vi har blant annet distribuert mat, vann, førstehjelpsutstyr, tepper, madrasser, vinterutstyr og pakker med hygieneartikler. Gjennom våre lokale samarbeidspartnere har vi gitt psykososial støtte og hjelp til over 11 000 barn som har søkt tilflukt i leirer som drives av UNRWA nord på Gazastripen. Redd Barna har også overført penger til mer enn 50 000 familier i Gaza og på Vestbredden. 

Siden oktober har ingen barn gått på skole eller fått undervisning. Mer enn 90 prosent av skolene og utdanningsinstitusjonene er enten blitt ødelagt eller brukes som tilfluktsrom. Redd Barna jobber nå med å planlegge hvordan vi skal hjelpe barn og unge så de får fortsette skolegangen og utdanningen sin når en våpenhvile er på plass. 

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!