Barna som drømte om et liv i fred 

Gjennom fire bekmørke uker ble det i snitt drept et barn i Gaza hvert tiende minutt.

Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB

Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB

«Gaza er i ferd med å bli en gravplass for barn»

Foto: UN Photo/Cia Pak

Foto: Mohammed Salem / Reuters / NTB

Foto: Mohammad Libed/OCHA Photo Archive

Foto: Hassan Eslaiah / AP / NTB

Foto: Mohammed Saber / EPA / NTB

Foto: Redd Barna

Foto: UN Photo/Cia Pak

Foto: Mohammed Salem / Reuters / NTB

Foto: Mohammad Libed/OCHA Photo Archive

Foto: Hassan Eslaiah / AP / NTB

Foto: Mohammed Saber / EPA / NTB

Foto: Redd Barna

Ordene tilhører António Guterres, FNs generalsekretær.

På halvannen måned ble det ifølge palestinske myndigheter drept over 5 500 barn i Gaza. Det tilsvarer 275 norske skoleklasser.

Hvor mange barn som ligger under ruinene, vet vi ikke ennå. Tusenvis av barn er også skadet for livet, og mange har mistet foreldre, søsken og besteforeldre.

Den massive bombingen av Gaza startet etter at Hamas tok seg inn i Israel 7. oktober. De drepte mer enn 1 200 mennesker og tok over 240 gisler.

Blant gislene og de drepte var det også mange barn. Redd Barna har fordømt drapene på det sterkeste fra dag én og krevd at gislene må løslates umiddelbart.

Siden 7. oktober har Israel sluppet tusenvis av bomber over Gaza, som er et av de tettest befolkede områdene i verden.

All innførsel av vann, mat, drivstoff og medisiner ble stanset, og humanitære organisasjoner fikk heller ikke slippe inn med nødhjelp de første ukene.

Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB

Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB

Gjennom seks bekmørke uker ble det i snitt drept et barn i Gaza hvert tiende minutt.

Tekst: Jens Marius Sæther
Foto: NTB, Redd Barna
Presentasjon: Luca Kleve-Ruud

På Gazastripen bor det 2,3 millioner mennesker – og nesten halvparten er barn. Barna har levd med krig og okkupasjon hele livet og vært gjennom store prøvelser før Israels bakkeinvasjon av Gaza. 

– Barnebefolkningen i Gaza var en av de mest traumatiserte i verden før dette startet. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan barna har det nå, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna. 

Foto: Mahmud Hams / AFP / NTB

Foto: Mahmud Hams / AFP / NTB

Hun har lenge vært dypt bekymret for barna som bor på Gazastripen. I fjor publiserte Redd Barna rapporten «Fanget», som viste at svært mange barn lider og at deres mentale helse har forverret seg kraftig de siste årene. Barna fortalte at de lever i konstant frykt for at noe forferdelig skal skje.

I rapporten kom det fram at rundt 80 prosent av barna er deprimerte og kjenner på sorg og frykt. Mer enn halvparten av barna hadde hatt selvmordstanker, og tre av fem hadde skadet seg selv. Barna uttrykte selv at deres høyeste ønske er å få leve i fred.

– 800 000 av barna på Gazastripen har ikke opplevd noe annet enn blokade og krig. De har levd med frykt og usikkerhet hele livet, sier Ingdal. 

Foto: Levi Meir Clancy, Unsplash

Foto: Luca Kleve-Ruud

Foto: Luca Kleve-Ruud

Foto: Levi Meir Clancy, Unsplash

Foto: Luca Kleve-Ruud

Foto: Luca Kleve-Ruud

I 2007 iverksatte Israel en blokade av Gazastripen, som FN mener er en kollektiv avstraffelse mot den palestinske befolkningen og et brudd på folkeretten.

Siden blokaden ble innført, har barna opplevd stadige eskaleringer av konflikten og bombing, men omfanget kan ikke sammenlignes med det som skjer nå.

I løpet av en drøy måned har Israel utført mer enn 15 000 luftangrep – med enorme sivile tap. Siden FN i 2005 begynte å registrere barn som drepes i krig og konflikt, har det aldri blitt drept så mange barn på så kort tid noe sted i verden.

Ingdal viser fram dødslisten fra helsemyndighetene i Gaza. Den er på over 200 sider og er hjerteskjærende lesning. Mange av barna på listen rakk aldri å fylle ett år. En sammenstilling fra VG viste at det fram til 26. oktober var flest femåringer på dødslisten. 

– Vi vet at barn er mer sårbare for eksplosive våpen. De blør raskere ut og har mykere skjelett som gjør at splintene trenger dypere inn i kroppene, sier Ingdal. 

Barn drept i Gaza - Daglig Statistikk

*Dager som viser 0 er på grunn av manglende data.
Tallene er hentet fra OCHA (United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) og helsedepartementet i Gaza

Redd Barna har i lang tid presset på for at det må innføres en umiddelbar våpenhvile, at gislene må frigis og at humanitære organisasjoner slipper inn i Gaza med livreddende hjelp.

Under den første måneden med bombing var det knapt mulig å drive noen form for hjelpearbeid på Gazastripen. Ansatte i Redd Barna og hos våre lokale partnere måtte flykte fra bombene for å redde seg selv og sine familier.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

Ingen steder var trygge. Barn og voksne sov i biler, overfylte skoler, kirker, moskeer og hos naboer og bekjente. Livredde mødre og fedre fortalte at de bare ventet på at det var deres tur til å dø, som trebarnsmoren Samar. Hun jobber for Redd Barna og har selv tre små barn.  

Hus i Gaza
Skadet hjem
222 000
hjem har blitt skadet eller ødelagt.
Dette tilsvarer halvparten av alle hjem i Gaza.


– Vi lever i konstant frykt for det ukjente. Vi har mistet våre hjem og alt vi eier. Vi vet ikke hvor vi skal gå. Det knuser hjertet mitt å se sultne barn, og jeg føler meg hjelpeløs når jeg ikke kan dekke deres behov.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

Uke for uke har situasjonen forverret seg. Det har nesten ikke vært mat eller vann å oppdrive noe sted, og overalt er det enorme ødeleggelser. På mørklagte sykehus har leger behandlet hardt skadde barn uten bedøvelse.

Sykehus Gaza
Sykehusikon
63
prosent av sykehusene i Gaza
har blitt tvunget til å stenge.


Kvinner som måtte ta keisersnitt når de skulle føde, har også gått gjennom et smertehelvete fordi sykehusene gikk tom for narkose.

Gravide Kvinner i Gaza
Gravid kvinne
50 000
kvinner er gravide i Gaza.
5 522 forventes å føde i løpet av neste måned.


Premature babyer er tatt ut av kuvøsene sine fordi det ikke var tilgang til oksygen, strøm eller drivstoff. Ved Shifa-sykehuset, som er det største i Gaza, var det til slutt så mange døde at det måtte graves en massegrav på sykehusets område. 

1,6

millioner internt fordrevne

Ifølge FN er nå 1,6 millioner mennesker internt fordrevet på Gazastripen. Mange familiemedlemmer har også kommet bort fra hverandre. En bestemor, som jobber for Redd Barna, reiste ut av Gaza rett før krigen brøt ut og kunne ikke returnere til datteren og barnebarna.   

Foto: Mohammed Zaanoun/Middle East Images/AFP via Getty

Foto: Mohammed Zaanoun/Middle East Images/AFP via Getty

– Datteren min forteller meg at barna hennes ikke klarer mer. De skriker hele tiden. Situasjonen er uutholdelig. Barn uttrykker seg ved å skrike.

Alle ropene om hjelp har gått sterkt inn på utenlandssjef Ingdal, som selv har bodd i Gaza i fire år. Den siste måneden har hun startet dagene med å gå inn på WhatsApp for å sjekke at hennes kolleger og venner fortsatt er i live. 

– Mine tidligere naboer har lett etter døde. Hele området der jeg bodde, er nå jevnet med jorden. Folk kan ikke dra noen steder. De kan ikke flykte fra krigshandlingene. De kan ikke beskytte barna. De kan ikke si at det går bra.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

Redd Barna har vært til stede og støttet palestinske barn og familier i de okkuperte områdene i 50 år. I tiden framover blir hjelpearbeidet viktigere enn noen gang. 

 – Vi har aldri opplevd at det ikke finnes mat og vann eller at det ikke har vært mulig å drive hjelpearbeid. Det har aldri vært så ille som nå, sier Ingdal. 

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

Redd Barna har satt av store ressurser til hjelpearbeidet. Det viktigste i starten blir å få inn nok mat og vann for å sikre at barn og familier overlever. I den neste fasen blir det ekstremt viktig å gi psykologisk førstehjelp. 

– Mange barn sliter med å puste og greier ikke å ta til seg mat. Traumene setter seg i kroppen og gir fysiske skader. Det trengs en massiv innsats, sier Ingdal.  

 Tusenvis av barn er også skadet og vil trenge behandling.

 – Det er veldig mange barn som er fysisk skadet. Behandlingen må skje lokalt.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

 Gjennom mange tiår har Redd Barna jobbet med å gi barna i de okkuperte palestinske områdene skolegang. Dette arbeidet blir svært viktig i tiden framover. 

 – Det har vært unntakstilstand i lang tid. Barna har ikke kunnet gå på skole eller truffet venner. De har ikke hatt noen normalitet i hverdagen, sier Ingdal, og legger til:

Foto: Bissan Owda, Redd Barna

Foto: Bissan Owda, Redd Barna

 – Halvparten av Gazas skoler er helt eller delvis ødelagt av krigen. Å få barn tilbake på skolen, vil derfor kreve et massivt løft. 

 I mai møtte hun skoleelever som var med i Gazas barneparlament. De fortalte om sine drømmer og planer for framtiden og hvor sterkt de ønsket å leve i fred. Ingdal vet ikke hva som har skjedd med dem etter at krigen brøt ut, men så raskt det blir en våpenhvile skal Redd Barna følge opp disse barna og deres familier. 

 – Barna i Gaza er tydelig i sin tale. De vil ha et liv i fred. De vil bli leger, lærere, arkitekter, influensere, astronauter, fotballspillere og ingeniører. De drømmer om å få komme hjem. Det skal vi gjøre alt vi kan for å bidra til, sier Ingdal, og legger til:

– Det blir en mye lengre vei enn vi noensinne kunne forestille oss. Men vi gir aldri opp håpet. Vi gir aldri opp barna i Gaza.

Redd Barna har vært i de palestiske områdene siden 1953.

Helt siden den massive bombingen av Gaza startet, har Redd Barna jobbet på spreng for å få inn nødhjelp til Gaza via Egypt. Nødhjelpen er spesielt rettet mot barn og deres familier og inneholder vann, mat, medisiner og hygiene- og sanitærpakker.

Redd Barna skal hjelpe barn og familier som har søkt ly ved krisesentrene til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

Vi jobber også med å oppdatere listene med internt fordrevne barn og familier som bor hos slektninger eller i offentlige bygninger, slik at vi kan nå ut med nødhjelp til de hardest rammede.

I den første fasen vil livreddende hjelp og støtte til fordrevne barn og familier ha høyeste prioritet.

I fase to blir det særlig viktig å gi barn et læringstilbud mens skolene repareres, sette søkelyset på psykisk helse og sørge for at barn og deres familier får psykososial støtte, samt følge opp separerte og enslige barn.

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!