På Gazastripen bor det 2,3 millioner mennesker – og nesten halvparten er barn. Barna har levd med krig og okkupasjon hele livet og vært gjennom store prøvelser før Israels bakkeinvasjon av Gaza. 

– Barnebefolkningen i Gaza var en av de mest traumatiserte i verden før dette startet. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan barna har det nå, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna. 

Hun har lenge vært dypt bekymret for barna som bor på Gazastripen. I fjor publiserte Redd Barna rapporten «Fanget», som viste at svært mange barn lider og at deres mentale helse har forverret seg kraftig de siste årene. Barna fortalte at de lever i konstant frykt for at noe forferdelig skal skje.

I rapporten kom det fram at rundt 80 prosent av barna er deprimerte og kjenner på sorg og frykt. Mer enn halvparten av barna hadde hatt selvmordstanker, og tre av fem hadde skadet seg selv. Barna uttrykte selv at deres høyeste ønske er å få leve i fred.

– 800 000 av barna på Gazastripen har ikke opplevd noe annet enn blokade og krig. De har levd med frykt og usikkerhet hele livet, sier Ingdal. 

Ingdal viser fram dødslisten fra helsemyndighetene i Gaza. Den er på over 200 sider og er hjerteskjærende lesning. Mange av barna på listen rakk aldri å fylle ett år. En sammenstilling fra VG viste at det fram til 26. oktober var flest femåringer på dødslisten. 

– Vi vet at barn er mer sårbare for eksplosive våpen. De blør raskere ut og har mykere skjelett som gjør at splintene trenger dypere inn i kroppene, sier Ingdal. 

Redd Barna har i lang tid presset på for at det må innføres en umiddelbar våpenhvile, at gislene må frigis og at humanitære organisasjoner slipper inn i Gaza med livreddende hjelp.

Under den første måneden med bombing var det knapt mulig å drive noen form for hjelpearbeid på Gazastripen. Ansatte i Redd Barna og hos våre lokale partnere måtte flykte fra bombene for å redde seg selv og sine familier.

Ingen steder var trygge. Barn og voksne sov i biler, overfylte skoler, kirker, moskeer og hos naboer og bekjente. Livredde mødre og fedre fortalte at de bare ventet på at det var deres tur til å dø, som trebarnsmoren Samar. Hun jobber for Redd Barna og har selv tre små barn.  

– Vi lever i konstant frykt for det ukjente. Vi har mistet våre hjem og alt vi eier. Vi vet ikke hvor vi skal gå. Det knuser hjertet mitt å se sultne barn, og jeg føler meg hjelpeløs når jeg ikke kan dekke deres behov.

Uke for uke har situasjonen forverret seg. Det har nesten ikke vært mat eller vann å oppdrive noe sted, og overalt er det enorme ødeleggelser. På mørklagte sykehus har leger behandlet hardt skadde barn uten bedøvelse.

Kvinner som måtte ta keisersnitt når de skulle føde, har også gått gjennom et smertehelvete fordi sykehusene gikk tom for narkose.

Premature babyer er tatt ut av kuvøsene sine fordi det ikke var tilgang til oksygen, strøm eller drivstoff. Ved Shifa-sykehuset, som er det største i Gaza, var det til slutt så mange døde at det måtte graves en massegrav på sykehusets område.