URFOLKET SOM STÅR
MIDT I KLIMAKRISEN
Tørke og ekstrem vannmangel truer livsgrunnlaget til urbefolkningen wayuu. Nå hever barna stemmen, og de krever å bli hørt.
– Jeg liker meg her, men vannmangelen plager meg.
Det er rundt 40 grader på Guajira-halvøya nordøst i Colombia ved det karibiske hav. Jasay (10) sitter i skyggen foran huset sitt sammen med moren Karen og sine tre søstre.
De tilhører urfolket wayuu og bor i et ørkenlignende landskap med mye krattskog.
Dårlig tilgang på vann har vært et problem i årevis, men det har aldri vært så ille som nå.
Tidligere visste de når regnperiodene kom, men de siste årene har dette endret seg. Det er blitt varmere, tørrere, mer vind og mindre regn. Og verre skal det bli.
Det er ventet at temperaturen vil stige raskt i La Guajira de neste tiårene – opp mot fire grader innen 2050.
Men situasjonen er allerede så alvorlig at presidenten i Colombia, Gustavo Petro, i fjor erklærte en humanitær og økonomisk krise i denne regionen på grunn av klimaendringene og værfenomenet El Niño.
– Barn dør på grunn av mangel på rent drikkevann, advarte presidenten.
Barna i wayuu-befolkningen er særlig utsatt. Mange familier lever i dyp fattigdom og sliter med å brødfø sine barn.
Når det i tillegg er stor mangel på rent drikkevann, blir mange syke, og de siste årene har flere hundre barn dødd av underernæring.
KAMPEN OM VANNET
Gjennom århundrer har urbefolkningen på Guajira-halvøya kjempet mange kamper for sin eksistens. Det har også vært en kamp om vannet. Industrialisering, utvinning av kull og intensivt jordbruk har forverret vannsituasjonen, og med klimaendringene er mangelen på vann blitt prekær.
Familien til Jasay og mange wayuu-samfunn har ikke tilgang på infrastruktur som sikrer stabil vanntilførsel. De er derfor helt avhengig av naturlige vannkilder. For Jasay og moren Karen har det i lang tid vært et daglig slit å skaffe nok vann.
– Vi vil ikke flytte, men vi kan ikke leve uten vann, sier Karen.
Brønnen har vært ute av drift, og det tar halvannen time å gå til nærmeste sikre vannkilde. Karen viser fram den store trillebåren og beholderne de bruker for å hente vann. Å trille den tunge lasten i sand er utmattende i den intense varmen, og det er heller ikke lett å få det til med små barn som trenger tilsyn dagen lang.
I krattskogen bortenfor huset har noen geiter søkt tilflukt i skyggen. Mange familier i wayuu-samfunnene lever av husdyrhold, og dyrene trenger også vann. Det har vært et problem at de kunstige dammene de har for regnvann, som kalles jaguey, blir forurenset av dyrene. Men forurenset vann er ikke det eneste problemet.
– Siden det ikke har regnet, er jagueyen nesten tørr, noe som gjør det veldig vanskelig for oss å skaffe nok vann. Både vi og dyrene lider og tørster, sier Karen.
REDD BARNAS KLIMAPROSJEKT
Karen og Jasay vil ikke flytte selv om livet er blitt vanskeligere i et tørrere og varmere klima. De er del av et stort samfunn som lever tett på naturen og hvor tradisjonelle skikker og ritualer overføres fra generasjon til generasjon. Men ingen kan leve uten vann og mat, og det store spørsmålet er derfor hva de kan gjøre for å tilpasse seg et klima i sterk endring slik at det fortsatt vil være mulig å bo her i framtiden.
For rundt to år siden startet Redd Barna opp et klimaprosjekt i dette samfunnet, som både Jasay og Karen har hatt stort utbytte av. Gjennom prosjektet ønsket Redd Barna å starte en dialog med urbefolkningen om klimaendringene og diskutere hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre situasjonen.
En viktig del av prosjektet har vært å gi barna en stemme så de blir hørt av folk med makt. Jasay har vært med i en barnekomité som har jobbet med kommunikasjon, hvor målet har vært å vise hvordan barna i wayuu-samfunnene påvirkes av klimaendringene og hva de mener må gjøres.
I tillegg til å løfte barnas stemmer og få ut deres budskap til omverdenen, har klimaprosjektet resultert i flere tiltak som vil bedre vannsituasjonen i samfunnet. Redd Barna har finansiert rensingen av en brønn og reparasjoner av vannsystemet. Nylig ble det også satt opp en vindmølle som gjør at vannet ikke må pumpes opp manuelt. Gjennom prosjektet har de i tillegg fått gjerdet inn den kunstige vanndammen, så ikke dyrene forurenser regnvannet. Redd Barna har også delt ut poser med pulver, slik at familiene kan rense vannet.
Jasay er veldig glad for at de nå har bedre tilgang på vann.
– Å ha rent vann vi kan drikke og bruke til matlaging, gjør at vi ikke blir syke eller får diaré, sier 10-åringen.
Både Jasay og Karen vet at klimaet kan bli enda mer krevende i årene framover, og de oppfordrer alle til å ta del i kampen for å bremse den globale oppvarmingen.
– Det er opp til oss mennesker å ta vare på miljøet. Vi bør ikke brenne avfall eller hogge ned trær. Vi må minimere alt som skader planeten. Vi kan alle gjøre en forskjell, sier Karen.
MODER JORD
Klimaprosjektet har også vært prøvd ut i et annet wayuu-samfunn. Her blir vi tatt imot av Esmeralda. Hun er leder for dette samfunnet, som består av rundt 60 familier. Esmeralda forteller at de alltid har levd i ett med naturen og moder jord.
– For oss er hvert eneste tre hellig. Trærne gir oss medisin og oksygen. I dag er vi i en vanskelig situasjon fordi regnet uteblir. Vi ber til vår Gud om regn.
Gjennom livet har hun sett hvordan klimaet har endret seg. Da hun vokste opp, var trærne høyere, og det var mer vegetasjon. Det var også mer vann i elvene og flere ville dyr, som tigere og pumaer. Hun forteller at mange av dyrene har forlatt området.
Esmeralda er takknemlig for at Redd Barna satte i gang et klimaprosjekt i samfunnet hun leder.
– Vi har lært om miljøvern, klimaendringer og bruk av vann. Barna lærer nå om dette og praktiserer det på skolen, sier Esmeralda.
Mens hun snakker virvler vinden opp sanden på bakken. I tørkeperiodene har de merket at det er blitt mer og kraftigere vind, som kan føre til store materielle skader. Gjennom klimaprosjektet bestemte Esmeralda og samfunnet at de ville prioritere å gjøre skolen sin mer robust mot sterk vind og ekstremvær. Med støtte fra Redd Barna har de nå fått på plass en sterkere takkonstruksjon og renovert bygningen.
I prosjektets første fase ble det også satt av ressurser til vedlikehold av vindmøllen, brønnen og vannsystemet, som samfunnet har. Med vann fra brønnen får de dyrket grønnsaker i den karrige jorda.
PLASTPROBLEMET
I La Guajira er det enormt mye plastforurensing. Det flyter plast overalt, og Esmeralda og samfunnet ønsker å gjøre noe med dette problemet.
– Jeg er bekymret for all plasten. Naturen får ikke puste når det er så mye plast.
Gjennom klimaprosjektet har de fått opplæring i hva de kan gjøre med all plasten, og håpet er at resirkulering kan bli en inntektskilde for familiene i samfunnet på sikt. De har også eksperimentert med å bruke bygningsmaterialer av oppsamlet plast til å lage møbler. På sikt er planen å bygge en bro av brukt plast.
Esmeralda er fast bestemt på at de skal fortsette klimaarbeidet i årene som kommer, og at de skal dele alt de har lært med andre wayuu-samfunn. Hun er også opptatt av at selskaper som står bak skadelige produkter og store utslipp, må ta et større ansvar og sørge for at alt de gjør er bærekraftig.
– Vi lager ingenting som ødelegger naturen, slår hun fast.
Selv om konsekvensene av en varmere klode blir mer og mer dramatiske for hvert år som går, ser hun ikke mørkt på framtiden.
– Jeg er en optimistisk person. Om alle endrer adferd og blir bevisst på hva som skjer med klimaet, kan situasjonen bli bedre, sier Esmeralda.
BARNAS BUDSKAP
Gjennom klimaprosjektet har barna i wayuu-samfunnene lykkes med å nå ut med sitt budskap. De har vært med i radioinnslag, delt sine bekymringer med lokale myndigheter, og gitt innspill til hvordan Colombia skal oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen.
Barna har også skrevet en egen låt der de synger om tørken, vannmangelen og hvordan de rammes av klimaendringene. Sangen heter «Vi ber om vann», og den skal nå brukes i en global klimakampanje.
Wayuu-barnas budskap er at det ikke er for sent å gjøre noe, men at det haster – fordi klimakrisen er her og nå.
REDD BARNAS KLIMASATSING
For to år siden startet Redd Barna opp en rekke pilotprosjekter for å finne ut hvordan vi best kan hjelpe og beskytte barn som rammes hardt av klimaendringene. Ett av prosjektene var rettet mot urfolket wayuu i Colombia.
Wayuu-samfunnene har selv identifisert de største lokale utfordringene som knytter seg til klimaendringene, og i dialog med Redd Barna har de kommet fram til løsninger som kan bedre situasjonen på kort og lang sikt.
I prosjektet har det vært viktig å løfte barnas stemmer så de blir hørt av lokale og nasjonale myndigheter.
Wayuu-barna er nå med i en global klimakampanje, og de har også gitt konkrete innspill til hva Colombia må gjøre for å oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen.
Built with Shorthand