Antallet helsearbeidere som blir angrepet i krig og konflikt har økt dramatisk de siste årene.
Tekst og presentasjon: Luca Kleve-Ruud
Foto: AFP / NTB og Redd Barna
– Selv krig har regler.
Det sa daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, da resolusjonen om beskyttelse av pasienter, helsearbeidere og sykehus i krig og konflikt ble vedtatt i 2016. Åtte år senere er helsearbeidere og helsevesenet under angrep som aldri før.
Helsearbeidere spiller en kritisk viktig rolle i kriser og krig. De skal være nøytrale og sørge for at alle pasienter har et tilfluktssted med tilgang til medisinsk behandling.
Selv om Genévekonvensjonen beskytter helsevesenet, og krigførende parter tradisjonelt har vist respekt og gitt beskyttelse til medisinsk og humanitær hjelp, er angrep på helsevesenet dessverre ikke noe nytt. Men de siste årene har antallet angrep økt kraftig, og helsevesenet har blitt et mål i krigføring.
– Å angripe helsearbeidere, leger og sykepleiere er ikke bare et brudd på internasjonal humanitærrett, det ødelegger fremtiden til barn, deres familier og lokalsamfunn. Det setter også pasientenes liv i fare, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna.
0
millionerDe siste årene har man sett at krigende parter i økende grad bruker helsevesenet som et mål for å skade motparten. Ifølge Verdens helseorganisasjon finnes det i dag 136 millioner helsearbeidere i verden.
Mange av dem som jobber i områder med krig og konflikt, blir truet, drept eller drevet på flukt. Sykehus bombes, ambulanser beskutt eller hindret i å nå pasienter.
– Det er ekstremt alvorlig at helsearbeidere angripes. Jeg vil si at det er det mest alvorlige bruddet på folkeretten, fordi retten til å få medisinsk hjelp når du er skadd, er den mest fundamentale. Uten muligheten til å overleve er det ingen rettigheter igjen å forsvare, sier Ingdal og legger til:
– De siste fire månedene har vi blitt vitne til angrep på sykehus og helsepersonell i Gaza som vi ikke trodde var mulig.
I 2023 ble det registrert over 2 300 angrep på helseinstitusjoner i land der det er krig og konflikt, ifølge Safeguarding Health In Conflict. Dette tilsvarer seks angrep hver eneste dag.
Ingdal forteller at Redd Barna forsøker å beskytte pasienter, pårørende og helsepersonell i krigs- og konfliktområder.
– Redd Barna er alltid i dialog med alle krigførende parter. Vi informerer dem om hvor våre leger og sykepleiere jobber og hva de gjør, og vi minner væpnede grupper på hvilke forpliktelser de har i forhold til folkeretten.
Om dagens trend fortsetter, vil det være over 3 000 angrep mot helsevesenet innen 2025 – en seksdobling på bare fem år.
Allerede i årets to første måneder har helsevesenet vært vitne til 407 angrep. 108 helsefasiliteter er ødelagt og 93 ansatte er drept. kidnappet eller skadet.
Redd Barna er blant de første til å respondere med livreddende hjelp til barn og deres familier når det er krig og konflikt.
Vi sikrer tilgang til helsehjelp for sårbare samfunn i konfliktsoner rundt om i hele verden.
Vi bygger helsefasiliteter, ansetter personell, skaffer medisiner og utstyr, og gir helsepersonell opplæring.
Vi har dialog med partene.
Vi mener at alle krigførende parter må respektere internasjonal humanitærrett (IHL). Dette gjelder spesielt beskyttelse av sykehus, helseinstitusjoner og alle helsearbeidere. FN og alle multilaterale institusjoner må holde stater og ikke-statlige væpnede grupper til ansvar for brudd på IHL, samt iverksette rettslige skritt mot de som er ansvarlige for angrep på sykehus og helsearbeidere.
Built with Shorthand