Morgensolen trenger gjennom det tette løvverket i mangroveskogen. De få solstrålene som kommer forbi danser lett på bølgene fra den håndlagde kanoen.

Alison (43), bonde og mor til seks barn, tar rolige padletak og styrer den håndlagde kanoen langs kanten av mangrovene.

Sammen med ektemannen David (36) og datteren Lucy (4) er hun ofte her for å lete etter mangrovebønner, skjell og fisk. Men ikke i dag.

Familien er på vei til et kurs, der de skal lære om hvordan mangroveskogene og livet på øya kan reddes.

I tusener av år har mangroveskogene beskyttet Salomonøyene fra sykloner og stigende havnivå. Nå som øyene trues av klimaendring og avskoging, håper innbyggerne på redning fra små flyvende helter.

Tekst og presentasjon: Luca Kleve-Ruud
Foto: Conor Ashleigh, Redd Barna

Usikker framtid

Litt tidligere på morgenen sto Alison på kjøkkenet og gjorde seg klar for dagen. Som alltid fulgte lille Lucy tett på mamma.

– Hun gjør aldri noe uten meg. Jeg liker å ha henne med meg, hun er en stor del av meg.

Matvarer fra mangroveskogen, havet og kjøkkenhagen blir lagt frem på benken. Resten av barneflokken samler seg rundt bordet og hjelper til med å klargjøre maten.

Alison er født og oppvokst på Salomonøyene og har vært avhengig av ressursene som naturen på øya gir. Om matkildene og den naturlige beskyttelsen fra mangrovene skulle bli borte, kan også livet på Salomonøyene forsvinne etterhvert.

– Jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det, sier Alison og ser mot barna. 

– Hva skal barna mine leve av?

Utsatt

Selv om Salomonøyene bidrar lite til det globale karbonutslippet, påvirkes nasjonen av klimakrisen. Ifølge IFHV (Law of Peace and Armed Conflict) har Salomonøyene verdens nest høyeste risiko for katastrofer som flom, sykloner og stigende havnivå.

To tredjedeler av befolkningen bor mindre enn èn kilometer fra kysten og er sårbare for ekstremvær.

– Vi var nygifte da en syklon blåste vekk alle husene i området vårt, forteller Alison. 

– Når huset vårt kollapset, ble alt blåst bort. Veggene og vinduene. Gulvet var den eneste delen av huset som sto igjen. Alt vi fikk med oss var klærne vi gikk i.

Etter at syklonen tok alt de eide var Alison bestemt på at de aldri skulle oppleve dette igjen. Sammen med flere andre familier har Alison flyttet vekk fra vannkanten og opp en skogkledd åsside. Her er de mer i ly for ekstremværet.

Mangroveskogene

Avskoging og klimaendringer, med stadig kraftigere vind og økt nedbør, har ødelagt mye av den naturlige beskyttelsen landets over 900 øyer har hatt. Mangrovene har fungert som en barriere. Røttene er godt festet til bunnslammet, fanger store mengder karbon og hindrer erosjon når tidevannet flommer inn og ut av mangroveskogen. 

Men nå som stadig mer av skogen blir borte, ledes sykloner, økende regnmengder og stigende tidevann innover i landet - og etterlater seg ødelagte avlinger.

– Mangrovene er viktige og vi må passe på dem, sier Alison. Det gir oss mat og beskyttelse.

Med høyvannet kommer også et mangfold av dyreliv inn mellom mangroverøttene - fisk og skalldyr. En stor ressurs for innbyggerne her på Salomonøyene.

Heltene ankommer

Alison og Lucy har kommet frem og går av kanoen. Ikke så langt unna har en annen båt også lagt til kai. Fra kassene i båten høres en kraftig summelyd. Båten er lastet med honningbier. 

Birøkter Noah og flere Redd Barna-medarbeidere løfter kassene forsiktig ut av den lille motorbåten.

– Vi har brukt to dager på å flytte biene fra hovedstaden Honiara og ut hit til øya, sier Noah. 

Båtturen tok 12 timer og endelig skal biene få et nytt hjem her på Alisons øy, Malaita. 

Opplæring i birøkting

Birøkterlærlingene samler seg rundt stativene som landsbyboerne og Noahs team har snekret.

Kassene med 20 000 bier løftes forsiktig på plass, sikkerhetsstroppene løsnes og hvite beskyttelsesdrakter legges frem. 

I første omgang er det ti kvinner og unge som får en tredagers opplæring i birøkting. Kurset består av teoretisk og praktisk læring. Og Alison er en av de første som får prøve seg. Hun får utdelt en drakt fra Noah og tar den litt nølende på.

– Da jeg så honningbiene komme ut av boksen, ble jeg veldig redd. Jeg ville rømme, sier Alison, som aldri hadde sett bier før.

Men hun angrer ikke på at hun meldte seg. Med Noah ved sin side, åpner Alison sin første skattekasse. En enslig bie letter og surrer rundt hodet til Alison. De andre henger godt fast i rammen som sakte løftes opp. Noah gjør sitt ytterste for å berolige Alison.

– Jeg elsker bier. Når du jobber med bier og elsker dem, så vil de elske deg tilbake. Vi ødelegger skogene våre. Men biene hjelper til med å reparere, sier Noah.

Han har ansvaret for å lære opp de ti birøkterne på øya. Hver av kvinnene skal få ansvar for bikuber på vegne av øysamfunnet. 

– Jeg er sikker på at Alison kommer til å bli en dyktig birøkter. Hun er interessert og stiller mange spørsmål, sier Noah.

Investering i framtiden

Redd Barna jobber tett med lokalsamfunnene på Salomonøyene for å skape grønne jobber og bidra til å beskytte mangrovene mot tømmerhogst. Som en del av klimasatsningen har Redd Barna og samarbeidspartnere satt i gang dette prosjektet som skal hjelpe familier med å tilpasse seg klimaendringene, sikre inntekter, styrke lokalsamfunnet og samtidig redde mangroveskogene. 

Noah er sikker på at mangroveskogene kan gjenopprettes.

– Biene kan hjelpe mangrovene. De pollinerer trærne og gjør slik at det bærer frukt. Frukten faller ned, et nytt tre spirer og mangroveskogene fortsetter å vokse.

Bier elsker mangrovetrær og er effektive pollinatorer. Dette øker sjansen for mangrovenes forplantning og kan bidra til gjenoppbygging av tapte mangroveområder. Biene produserer også honning som innbyggerne kan selge. Det gir nye inntektskilder og kan føre til at flere slutter med tømmerhogst.

For Alison kan inntekten fra honningproduksjonen utgjøre en stor forskjell.