BARNA SOM IKKE
KAN BO HJEMME
– Det er ingen som får lov å komme på besøk hit, sier den lille jenta, og ser skeptisk på oss innenfor sikkerhetsporten. Moren forsikrer henne raskt om at vi er fra Redd Barna – da er alt greit.
Tekst: Amalie Elise Skaar og Jens Marius Sæther
Presentasjon: Kristine Gudmundsen
Foto og video: Eivind Nitter
En mor går gjennom en bred sikkerhetsport inn til et stort hus. Hun er sammen med en jente og en liten gutt. Jenta ser på oss i noen sekunder, før hun sier:
– Det er ingen som får lov å komme på besøk hit.
Moren forteller datteren at vi kommer fra Redd Barna, og da slår jenta seg raskt til ro. Huset vi skal inn i er ett av landets 43 krisesentre. Barna som bor på dette senteret, er i alderen 0 til 17 år. Noen er her bare noen få dager, andre blir her i mer enn et år.
Inne i bygningen må vi gjennom en sluse før vi kan registrere oss. På felleskjøkkenet sitter noen ungdommer og spiser is, mens små barn løper mellom kjøkkenet og hagen, som er omkranset av en høy hekk. Totalt er det rundt 30 barn og ungdommer som er her denne dagen. De minste barna er først varsomme og holder litt avstand, men det tar ikke mange minuttene før et av barna spør:
– Kommer dere fra Redd Barna og skal leke med oss?
DE FRIVILLIGE
Frivillige fra Redd Barna kommer til dette senteret tre ganger i måneden for å være sammen med barna. De arrangerer aktiviteter på senteret, men tar også med seg barna på utflukter.
– Mange av barna har opplevd vanskelige ting og har behov for et avbrekk med voksne som har tid til å gi dem litt ekstra oppmerksomhet, sier Lill-Katrin, som er frivillig i Redd Barna.
Ute i hagen på krisesenteret samler barna seg på midten av plenen for å leke boksen går. Noen av barna har bodd på senteret i lang tid og kjenner de frivillige godt fra tidligere besøk. En liten jente hopper opp på ryggen til en av de frivillige, andre tar hånda til de voksne.
Etter at barna har lekt en stund, er det tid for pause. De frivillige fra Redd Barna har tatt med seg frukt og kjeks.
– En mor på senteret sa til meg at det er fint at vi tar med noe godt til barna fordi mange av familiene ikke har råd til så mye ekstra, sier Lill-Katrin.
Barna prater med de frivillige og koser seg med frukt og kjeks, før de løper ut i hagen igjen for å leke haien kommer. Når leken er over, spør en av de frivillige om de har hatt det gøy.
– Ja! svarer barna, før en jente legger til:
– Når kommer dere tilbake?
1500 BARN PÅ KRISESENTER
Årlig bor det rundt 1500 barn og unge på krisesenter. Sentrene er et tilbud for voksne og barn som utsettes for vold i nære relasjoner og som trenger et midlertidig sted å oppholde seg. Faglederen på krisesenteret forteller at alle som bor der, har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold og trenger beskyttelse.
– Barna har til felles at de har vært redde i oppveksten, og mange av dem har vært utsatt for vold.
Ifølge faglederen er deres viktigste oppgave å gi barn og voksne tryggheten tilbake.
– Vi er en akutt lavterskeltjeneste. Det kan komme familier på døra eller rett fra legevakta. De som ringer oss eller kommer hit, får alltid en kartleggingssamtale, hvor vi tar en vurdering på om dette er riktig sted for dem. De som skal bo her, får hjelp og veiledning ut fra hva de har behov for. Det kan være kontakt med advokat, politi, barnevern eller andre instanser, og de får tilbud om samtaler for å bearbeide det de har opplevd.
De ansatte på senteret har begrenset med tid til å leke med barna fordi de har mange andre oppgaver å utføre. Faglederen setter derfor stor pris på at Redd Barna har frivillige som kommer hit og finner på aktiviteter med barna.
– Det betyr kjempemye at det kommer noen som er her bare for å ha det gøy med barna.
TRENGER TRYGGE VOKSNE
Helt siden 2011 har Redd Barna hatt grupper med frivillige som arrangerer aktiviteter for barn på krisesentre. I dag er vi tilstede på 11 sentre rundt om i landet. Redd Barna er også opptatt av å snakke med barna og lytte til deres tanker og erfaringer. Nylig lanserte vi en rapport der barn og unge på krisesenter forteller om hvordan de blir møtt, hva som er utfordrende, hva de trenger og hva som er bra. Mange forteller at de ikke var forberedt på det som ventet dem på et krisesenter.
«Jeg kom på natten, storebroren vår kjørte oss. Jeg sov i bilen og visste ikke hvor jeg skulle. Jeg våknet opp og så et gult hus og skjønte ikke hvor jeg var.»
Barna forteller om en følelse av stress, forvirring og usikkerhet da de plutselig måtte komme seg avgårde.
«Jeg skulle på skolen og så ringte de. Fra politiet tror jeg. At jeg måtte komme. Da ble jeg veldig stressa. Det var skummelt. Jeg var ikke redd, men jeg ble veldig stressa etterpå. Inni meg.»
Selv om mange av barna ikke var forberedt på å reise hjemmefra og opplevde det som stressende, forteller flere at det var fint å komme til krisesenteret og at hverdagen etter hvert ble normalisert.
«Det ble fort bedre når jeg visste at mamma hadde det bedre.»
Mange forteller også at krisesenteret ble en trygg havn.
«Jeg var trygg, ingen kunne komme inn hit.»
ETTERLYSER FLERE AKTIVITETER
Barna som har deltatt i rapporten, snakker om positive møter med de ansatte på krisesentrene. I sine råd og anbefalinger vektlegger barna at de ansatte må være snille, at de må smile med øynene, si hei og være åpne og aksepterende i møte med alle barn.
«De menneskene som jobber her har hjulpet med å reise meg opp. De hjelper meg videre. De er veldig flinke. De samarbeider, hjelper deg så godt de kan. Det er menneskene som gjør at dette stedet føles trygt.»
Barna er også tydelige på at det må være nok ansatte. Selv om barna stort sett har gode erfaringer med hvordan de blir møtt, etterspør de enda mer tid sammen med voksne.
«Jeg husker ikke om de voksne spurte meg om hvordan jeg hadde det. Det burde de gjort. De voksne må komme og spørre – barn kan syns at det er skummelt å si at de trenger å prate.»
Flere av barna etterlyser at de voksne tar initiativ til flere aktiviteter.
«De må spørre barna ofte om de (barna) vil bli med ut på aktivitet. Det er flaut å spørre selv.»
Særlig for barna som blir boende på krisesenter i lang tid, er aktiviter viktig. Flere av dem mister kontakten med vennene sine og får heller ikke vært med på organiserte fritidsaktiviteter på grunn av sikkerhetssituasjonen.
Drømmedag på Tusenfryd
For Redd Barna og de frivillige er det viktig å ta med barna på aktiviteter også utenfor senteret.
– Det er veldig givende å skape gode minner for barn som er i en vanskelig situasjon. Det er så lite som skal til, sier Ingvild, som nylig har startet som frivillig.
Hun står på parkeringsplassen på Tusenfryd sammen med de andre frivillige og mange forventningsfulle barn fra krisesenteret. Barna har med seg en forelder, og de minste tripper spent før de får slippe inn.
Vilde, som er rådgiver i Redd Barn, deler ut billetter. Så løper barna mot inngangen. De minste holder mammaen sin i hånda, mens tenåringene holder sammen med jevnaldrende.
Ingvild og de andre frivillige er med og passer på barna og tar karuseller sammen med dem når foreldrene trenger en pause.
– Det ser ut som barna har det kjempegøy. Og så tror jeg det er fint for foreldrene at de frivillige er med slik at de og barna kan slappe av og ha det gøy, sier Ingvild.
På ettermiddagen serveres det lunsj i saloonen i cowboybyen. Vilde deler ut bånd slik at alle som er med får mat og drikke, og sammen med de frivillige passer hun på at alle har det bra.
– Mange av familiene som er her i dag, hadde ikke hatt mulighet til å dra hit alene, sier Vilde.
Hun vet også hvor mye det betyr for barna. I Redd Barna-rapporten uttrykker barna at lek og fritid er det aller viktigste for å kunne ha det bra når man bor på krisesenter.
Flere av barna som er med denne augustdagen, skal snart begynne på skolen igjen, og Vilde tror at det vil gjøre det enklere for dem å starte når de har noe gøy å fortelle om fra sommerferien.
– På høsten når barna begynner på skolen og noen spør hva de har gjort i sommer, kan de si: Vi har vært på Tusenfryd!
BARNAS EGNE RÅD
I oktober lanserte Redd Barna rapporten «Barn med erfaring fra krisesenter forteller». I rapporten deler 30 barn og unge sine erfaringer fra opphold på krisesenter. De kommer også med klare råd om hva som kan bli bedre. Redd Barna ønsker at regjeringen bruker barnas råd i arbeidet med ny krisesenterlov, slik at barn og unges behov blir best mulig ivaretatt.
Built with Shorthand