Kulde i en liten kropp
Millioner av barn har ikke klær eller et hjem som holder dem varme når kulda setter inn.
Millioner av barn har ikke klær eller et hjem som holder dem varme når kulda setter inn.
Tekst: Jens Marius Sæther
Foto/Video og presentasjon: Luca Kleve-Ruud
De fleste har kjent på hvor fælt det kan være å fryse og bli ordentlig kald. For å slippe ubehaget, pakker vi oss inn i isolerende klær eller trekker inn i varmen.
Den muligheten er det mange barn som ikke har. De har verken klær eller et hjem som isolerer godt nok gjennom de kalde, våte og vindfulle vintermånedene.
I år har situasjonen forverret seg for millioner av barn som lever i bunnløs fattigdom. Afghanistan, Syria og Tyrkia har blitt rammet av voldsomme jordskjelv som har ført til enorme ødeleggelser. Dette er land som også har kalde vintre, og mange av jordskjelvofrene er flyktninger som har levd med krig og konflikt i årevis.
I Nagorno-Karabakh flyktet nylig 100 000 mennesker, deriblant 31 000 barn, over grensa til Armenia – til et område der det kan bli 10 minusgrader om vinteren.
– Den humanitære situasjonen er verre enn noen gang. Vi vet at barna i Syria og Tyrkia er svært sårbare etter de voldsomme jordskjelvene. Mange bor fortsatt i telt eller dårlig isolerte bygninger på begge sider av grensen. Vi er også svært bekymret for barn i Afghanistan, Libanon og Nagorno-Karabakh, sier Linda Bukåsen, regionleder for Europa og Midtøsten i Redd Barna.
Barna i Ukraina er også svært utsatt om det blir en kald vinter. Kay Asbjørn Schjørlien, seniorrådgiver i Redd Barna, følger situasjonen i landet tett.
– Foreldre sliter med å holde barna varme i delvis ødelagte hjem uten strøm, gass eller oppvarming. Det står om liv eller død hvis ikke familier kan varme opp hjemmene sine, sier Schjørlien, og legger til:
– Så lenge angrepene mot energiinfrastrukturen fortsetter, kan kulda bli like ødeleggende for barn og fordrevne familier i Ukraina som missiler og artilleriild.
Å fryse og bli kald er ikke bare ubehagelig, det kan også være farlig, og det er barna som er mest utsatt for alvorlig nedkjøling.
– Barn blir raskere nedkjølt fordi de har en relativt større overflate i forhold til kroppsmassen sammenlignet med voksne og kraftigere personer. Dette gjør at varmetapet blir større, sier Øystein Wiggen, kuldeekspert og seniorforsker ved SINTEF.
I Norge er det lett å tenke at det må være veldig kaldt før det er fare på ferde med tanke på nedkjøling. Det stemmer ikke.
– Noe av det mest utfordrende været vi har, er 0-5 plussgrader og regn. Når du blir våt, øker varmetapet betraktelig fordi alt som blir vått gir dårligere isolasjon og kjøler oss ned, forklarer Wiggen.
Barn som ikke har klær som beskytter mot regn og vind, er derfor utsatt for nedkjøling og kuldeskader selv når det er flere plussgrader.
– Er du bløt og kald hele tida, kuttes nærmest blodstrømmen til vevet. Det kan føre til kuldeskader.
Varmetapet er oftest størst der du har lite eller ingen klær. Når hudtemperaturen synker til rundt 15 grader, kjenner vi smerte og ubehag.
– Faller temperaturen i huden til under 10 grader, blir du nummen og kan miste førligheten. Da øker også faren for nedkjøling og kulderelaterte skader betraktelig, sier Wiggen.
Når kroppen gradvis blir kaldere og kaldere, begynner vi først å hutre og kjenner økt spenning i kroppen.
– Så kommer skjelvingen. At du skjelver, betyr ikke at kroppens kjernetemperatur har falt, men at varmetapet er større enn varmeproduksjonen, sier Wiggen.
Kroppen bruker nå mye energi for å hindre at temperaturen synker. Har du lite mat i kroppen eller er tynn og utmattet, går det etter hvert på bekostning av skjelveresponsen. Barn som lider av matmangel og underernæring er derfor ekstra sårbare.
– Det koster mange kalorier å fryse, fordi kroppen skal opprettholde funksjons- og energinivået, forklarer Wiggen.
En person er hypoterm eller nedkjølt når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 grader.
– Når kroppstemperaturen nærmer seg 34-35 grader, skjelver vi voldsomt og ukontrollert. Skjelveresponsen er på sitt maksimale.
Faller kroppstemperaturen under 34-35 grader, vil skjelvingen avta og til slutt stanse. Det er nå det virkelig er fare på ferde. Pulsen og pusten blir svakere, og vi blir apatiske. Faller temperaturen til under 30 grader, kan hjertet stanse.
Spedbarn er de aller mest sårbare for nedkjøling, og uten god oppvarming og behandling, står de i fare for å dø av hypotermi.
– Nyfødte er ikke i stand til å regulere temperaturen på samme måte som voksne, og er helt avhengig av at noen holder dem varme. Foruten mat og nærhet, er temperaturregulering det viktigste for et lite barn, sier Wiggen.
Barn som bor i telt, skur eller boliger som ikke holder på varmen, forteller at nettene ofte er verst.
Når de ikke har en seng og kanskje heller ikke en madrass å ligge på, blir varmetapet stort – og natta lang og ubehagelig.
– Vi er et tropisk dyr. For at vi skal hvile og sove godt, må det være cirka 30 grader rundt kroppen. Ligger du på stuegulvet uten klær i 22 grader, vil det bli kjølig på natta. Det må derfor ikke være veldig kaldt før vi begynner å fryse, sier Wiggen.
Å være kald og fryse om natta, fører til dårlig søvnkvalitet. Mangel på søvn gir utmattelse. For å holde på varmen, er det svært viktig å ha noe som isolerer godt mot den kalde bakken. Wiggen viser til forskningen som er gjort på soveposer.
– Kroppen avgir utrolig mye varme mot kald bakke. Et underlag som er 1,2 centimeter tykt, øker isolasjonsevnen til en sovepose med 20 til 30 prosent.
Kuldeeksperten understreker at alt som kan beskytte mot bakken hjelper. Bare en papplate vil redusere varmetapet betydelig.
– Alt vil hjelpe, to liggeunderlag isolerer dobbelt så godt som ett, og flere tepper vil sammen kunne skape et varmere og trygt mikroklima.
Når det er kaldt, øker også faren for å bli syk fordi immunforsvaret svekkes.
– Det skjer ved at cellene i nesen, som skal beskytte mot virus og bakterier, svekkes betydelig og vi blir lettere syke. Når det er kaldt, trekker folk også mer sammen. Det øker faren for å bli smittet av sykdommer, sier Wiggen.
Å hjelpe barn og familier som sliter når det blir kaldt, har alltid vært en viktig del av Redd Barnas arbeid.
Siden andre verdenskrig har det aldri vært flere barn som trenger humanitær hjelp enn i dag. Krig og konflikt, men også klimaendringer og naturkatastrofer har ført til at et økende antall barn er fordrevet fra sine hjem.
Redd Barna er nå klare til å hjelpe sårbare barn og familier som går en kald vinter i møte.
Vi skal blant annet dele ut kontanter, vinterklær, sko, telt, tepper og brensel. For å sikre at barn får utdanning gjennom vinteren, bidrar vi også med oppvarming av skoler og isolering av bygg og tilfluktsrom.