BARNA SOM ER FANGET
I KRIG OG FATTIGDOM
– Vi er livredde hver gang det er et luftangrep
BARNA SOM ER FANGET
I KRIG OG FATTIGDOM
– Vi er livredde hver gang det er et luftangrep
Den psykiske helsen til barna i Gaza har forverret seg dramatisk de siste årene.
Tekst: Jens Marius Sæther
Presentasjon: Luca Kleve-Ruud
Foto: Redd Barna
– Det er nå 800 000 barn i Gaza som ikke har opplevd noe annet enn blokade og krig. De lever med dødsangst, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna.
I 2007 iverksatte Israel en blokade av Gazastripen, der det i dag bor 2,2 millioner mennesker. Ifølge FN utgjør blokaden en kollektiv avstraffelse mot den palestinske befolkningen, som er et brudd på folkeretten.
Siden Israel har full kontroll på hvilke varer og hvem som får krysse grensene, har befolkningen i Gaza ingen bevegelsesfrihet og få muligheter til å bedre egen livssituasjon.
– Dette er ingen naturkatastrofe. Det er en villet blokade, som ble iverksatt etter at Hamas vant et demokratisk valg i 2006, sier Ingdal.
Gjennom alle årene med blokade har befolkningen og barna i Gaza også levd med stadige luftangrep og krig.
I mai startet Israel en ny offensiv med bombeangrep. Flere titalls mennesker ble drept, deriblant seks barn.
Redd Barna har lenge vært dypt bekymret for barna som bor på Gazastripen. I fjor ble det publisert en rapport som viser at svært mange barn lider og at deres psykiske helse har forverret seg kraftig de siste årene.
Barna i Gaza forteller at de lever i konstant frykt for at noe forferdelig skal skje. De sliter med å sove, tisser på seg om nettene, har mareritt og kjenner på tristhet og håpløshet fordi de er fanget i fattigdom og krig.
Av rapporten går det fram at rundt 80 prosent av barna er deprimerte og kjenner på sorg og frykt. Da det ble gjort en lignende undersøkelse i 2018, var tallet 55 prosent.
– Vi ser en klar forverring, og det skremmer meg, sier Ingdal.
Hun trekker fram flere skremmende tall fra rapporten.
– Mer enn halvparten av barna i Gaza har hatt selvmordstanker, og tre av fem skader seg selv. Grunnen til at barn skader seg selv i Gaza, er ikke annerledes enn i Norge eller andre steder. Handlingene knytter seg til en rekke psykiske lidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse og psykose . Disse lidelsene øker også risikoen for selvmord, sier hun, og legger til:
– I Gaza er kunnskapen om psykisk helse fortsatt lav, og det er mange fordommer og stigma knyttet til psykiske lidelser.
Nesten halvparten av barna rapporterer at de sliter med å konsentrere seg, noe også omsorgspersonene som bidrar i Redd Barna-rapporten, bekrefter. Av de spurte, forteller nesten 80 prosent at barna sjelden greier å fullføre oppgaver.
Så godt som alle de voksne omsorgspersonene rapporterer at de har kjent på mer stress de siste årene og at de er ulykkelige og konstant engstelige.
Ingdal har selv bodd i Gaza. I mai var hun innesperret i fem døgn da hun var der under den siste offensiven.
– Vi fikk kjenne på kroppen hvordan det er å leve et sted hvor det regner ned raketter og bomber fra himmelen – uten å vite hvor de vil treffe og uten bomberom. For palestinere i Gaza er dette hverdagen, sier Ingdal, og legger til:
– Hver gang det blusser opp med nye rakettangrep, blir barna retraumatisert. De gjenopplever frykten og angsten de følte sist det var krig. Barna føler seg ikke trygge noe sted, og foreldrene og andre voksenpersoner kan heller ikke garantere at de er trygge.
Barna i Gaza forteller selv at alt de ønsker seg er fred – og at de får de samme mulighetene som andre barn til å leve fritt, leke, lære og realisere drømmene sine.
Redd Barna er til stede i Gaza for å hjelpe barna og foreldrene som er i en fryktelig vanskelig situasjon.
En viktig del av arbeidet er å gi barn, foreldre og lærere støtte til å takle hverdagen i det som blir kalt verdens største utendørsfengsel.
Redd Barna jobber med lokale partnere som støtter barnefamilier med kontantstøtte, barnevern, opplæring av lærere og skolegang til barn.
– Vi er spesielt opptatt av de mest sårbare barna, inkludert barn med funksjonsnedsettelser, sier Ingdal.
Redd Barna har også et eget beskyttelsesprogram i Gaza, der arbeid med barns psykiske helse inngår. Gjennom programmet får barn psykososial støtte, og det gis også individuell terapi tilpasset hvert enkelt barn.
I fjor fikk 1 100 barn hjelp gjennom dette programmet, som skjer i samarbeid med lokale partnere i Gaza.
Redd Barna mener det haster få gjort noe med hovedårsaken til at så mange barn lider. Det viktigste er å få opphevet blokaden. Her mener Redd Barna at det internasjonale samfunnet må legge mer press på Israel og Egypt som kontrollerer de to grensepostene inn og ut av Gaza.
– Redd Barna jobber på mange nivåer for å påvirke beslutningstakerne. Vi tar det opp i FN og bruker hele vår globale bevegelse til å legge press på alle verdens myndigheter. Vi løfter også barn og unges stemmer til beslutningstakerne, sier Ingdal.
Pengene kommer fram!
Av innsamlede midler går 92,6% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 7,4% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
Les mer om hvordan vi bruker pengene