Nettet blir en frisone, der barn og unge mer eller mindre er overlatt til seg selv. Bare ett av fem barn som er utsatt for krenkelser og overgrep på nett forteller det til en voksen.

Kaja Hegg arbeider i Redd Barna med å forebygge nettrelaterte overgrep, en problematikk hun har hatt fokus på i snart 20 år. Hun tror det er store mørketall, og at mange holder det de opplever av krenkelser og overgrep på nett for seg selv.

Barna forteller ikke

– Nettovergrep er et økende samfunnsproblem som må forebygges bedre. Vi er bekymret for at voksne som jobber med barn ikke har kunnskap, mot og trygghet til å lære barn om overgrep og at de må si ifra. Bare et av fem barn som blir utsatt for krenkelser på nett forteller det til en voksen, er Heggs erfaring.

Hvorfor ikke?

–Dette handler om flere ting. Barna kan ha blitt manipulert til å føle seg ansvarlig for det som har skjedd.  Trusler og utpressing er ikke uvanlig. De er kanskje redd for at voksne skal bli sinte fordi de har gjort noe som de ikke har lov til.  Og de kan være redd for at smarttelefon, nettbrett eller pc skal bli tatt fra dem som straff. 

Hva kan foreldre gjøre?

– Det viktigste er å ha en åpen kanal til barna sine, slik at de våger å fortelle. Foreldre må skape en trygghet slik at barna snakker med dem om hva som foregår, også når barna gjør noe som de ikke burde ha gjort, sier Hegg.  

For mange barn og unge er hele livet digitalisert. Mange barn har strenge regler for hva de får lov til – bortsett fra på når de er på mobil, nettbrett eller pc. 

– Nettet blir en frisone, der barn og unge mer eller mindre er overlatt til seg selv. Samtidig er plattformene der de er, laget for voksne. Dette kan gjøre dem sårbare for å komme i kontakt med mennesker som har dårlige hensikter. Men mange foreldre ønsker en helt annen barndom for barna sine, tror Hegg.

Nettbruken til de yngste barna kan og bør ha flere restriksjoner, mener Redd Barnas ekspert. Barna trenger ikke være pålogget hele tiden, noe både foreldre og skole kan hjelpe dem med. Når det gjelder tenåringene, kan ikke teknologi som mobiler, nettbrett og pc tas fra dem uten at det går ut over muligheten til å gjøre skolearbeid, delta på fritidsaktiviteter eller for eksempel bestille en legetime.  Det ungdommer selv etterlyser er mer kunnskap, både om seksualitet, grensesetting og det som kalles grooming.

Enkelte trekk ved overgrep knyttet til internett har holdt seg stabile over mange år, mens andre utvikler seg veldig fort i negativ retning, er Heggs erfaring. Særlig innføring av ny håndholdt teknologi som smarttelefon gjør at barna kan være kontinuerlig påkoblet, samtidig som foreldre og omsorgspersoner har færre muligheter til å ha oversikt og kontroll. 

– Bruken av sosiale medier gir barna mulighet til å utveksle store mengder informasjon, og ha uendelig med kontakter, sier Hegg. Hun utdyper:   

– Barn er altfor tidlig aktive på plattformer som er laget for voksne. For eksempel er halvparten av 9-åringene på sosiale medier. Dette er urovekkende, for barn er sårbare for manipulering.

Små barn er rett og slett ikke modne nok. Når de går inn på sosiale medier, både på pc og smarttelefon, er de overlatt til systemer der barn er fritt vilt, der det ikke finnes kontroll og der vi ikke har de samme systemene på plass for at barn skal være trygge, som for eksempel i skolen.

– Barna er også på plattformer der det er lagt til rette for at brukerne skal kunne komme i kontakt med hverandre. Dette kan personer med dårlige hensikter utnytte. Hvordan kan en 9-åring skjønne at gutten eller jenta hun møter på nettet i virkeligheten er en voksen person, spør Hegg.

Kaja Hegg understreker at er mye positivt med å møte andre på nett, blant annet for å kunne delta og få informasjon, og at det i de fleste tilfellene er helt ufarlig. De fleste unge lærer seg å håndtere mulige farer, og blir ikke utsatt for overgrep eller uheldige hendelser. 

– Samtidig kan barn få uheldige og potensielt farlige henvendelser på nett. Dette har økt etter at vi fikk smarttelefoner. I dag er deling av bilder veldig enkelt, noe som kan føre til utpressing og trusler. Det er også blitt lettere for en mulig overgriper å finne ut hvor et barn befinner seg.

Barn og unge kan mye, men de følger ikke reglene alltid når det gjelder for eksempel aldersgrenser. Noen respekterer ikke grensesetting, og driver mye med utprøving. Og så vet vi at mange barn og unge selv er aktører, blant annet i salg og kjøp av seksualiserte bilder. De krenker andre med sin grenseløshet.

– Samtidig skjønner barn og unge ofte ikke selv at de har blitt utsatt for et overgrep. Derfor er nettovergrep underrapportert, sier Hegg. 

Er det ikke et ansvar også for myndighetene å beskytte barna?

– Ja, dette er en utfordring som de burde ta på mye større alvor. Nasjonale myndigheter må gjøre mye mer for å forebygge, slik at voksne rundt barna har kunnskap og rutiner på plass for å følge opp og håndtere dette. Samtidig er det viktig å understreke at det skjer en del internasjonalt for å begrense spredning og deling av innhold som dokumenterer overgrep mot barn. Blant annet jobber EU med å lage strenge krav til plattformene, sier Kaja Hegg.

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!

Pengene kommer fram!

Av innsamlede midler går 92,6% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 7,4% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
 Les mer om hvordan vi bruker pengene