Å hjelpe barn og unge som rammes knallhardt av klimaendringene, blir en av de aller viktigste oppgavene for Redd Barna i årene framover.  

Hvordan kan Redd Barna best hjelpe og beskytte barn som skal vokse opp i et klima med stadig mer ekstremvær og flere naturkatastrofer?  

Det siste året har Redd Barna startet en rekke pilotprosjekter som skal gi svar på dette spørsmålet.

Pilotene testes nå ut i Palestina, Kambodsja, Colombia, Mosambik og Nepal. 

–  Vi startet opp i fjor, og arbeidet skal styrkes og oppskaleres i år, forteller Sine Christensen, som leder klimagruppen i Redd Barna.

I fjor ble det bestemt at det å beskytte barn mot klima- og miljøødeleggelser skal være et av de viktigste satsingsområdene til Redd Barna.

Klimagruppen har et langsiktig perspektiv på arbeidet de nå har startet. Samtidig er det viktig å komme i gang med konkrete prosjekter så raskt som mulig.

Den globale oppvarmingen skjer raskere enn hva klimaforskerne tidligere har trodd, og millioner av  barn kjenner allerede klimaendringenes konsekvenser på kroppen hver eneste dag.

–  Vi kan ikke vente med å sette i gang aktiviteter. Derfor har vi startet med denne pilotmodellen, der vi tester ut ulike måter å jobbe med klima på innenfor våre sektorer, sier Christensen.

En varmere klode truer barns rett til overlevelse. Tørke, flom og ekstremvær fører allerede til matmangel og dårligere tilgang på rent vann mange steder. Det kommer til å bli verre, og det vil øke faren for underernæring og tidlig død.

Barns rett til skolegang og utdanning er også truet av klimaendringene.

–  I dag er det flere som blir fordrevet fra sine hjem på grunn av klimakriser enn konflikt. Klimaendringene har derfor tatt over som den største trusselen mot at barn får tilgang til utdanning, sier Christensen.  

Å jobbe målrettet med klimaprosjekter blir derfor svært viktig i årene framover.

–  Det er åpenbart at det er her vi må sette inn støtet nå.

En viktig oppgave blir å sikre at alle barn får gå på skole. Med stadig mer ekstremvær, må skolene være robuste rent fysisk. Det er også viktig at det er et utdanningssystem på plass som sikrer at barn ikke blir borte fra skolen i lange perioder når en naturkatastrofe inntreffer.

I mange land lærer barn lite eller ingenting om klimaendringene. Redd Barna skal derfor også jobbe mye med opplæring, slik at barn og unge selv kan ta lederskap i klimakampen, både lokalt og globalt. 

–  I årene framover skal vi  bygge opp kunnskap og kapasitet og innlemme klima i alt vi jobber med. Vi skal finne prosjekter som bidrar til at barn og familier blir mer motstandsdyktige og kan tilpasse seg klimaendringene uten at det går ut over barns rettigheter, sier Christensen.

Hun understreker at Redd Barna har støttet barns klimakamp i flere år allerede og jobbet mye med beredskap knyttet til naturkatastrofer. De starter derfor ikke på bar bakke. 

Pilotprosjektene som er startet opp, bygger også videre på arbeidet som er gjort med å utvikle egne undervisningsopplegg til barn om klima og miljø som kan brukes i klasseromsundervisning eller av frivillige organisasjoner. 

For noen år siden utviklet Redd Barna et utdanningskonsept i samarbeid med miljøorganisasjonen WWF. Konseptet ble kalt «Grønn generasjon», og det ble utprøvd i Myanmar i 2019.

I ti uker ble undervisningsmaterialet brukt ved en rekke skoler i landet. En viktig del av konseptet er at barn selv skal identifisere miljøproblemer lokalt og foreslå tiltak. 

Christensen forteller at det skjedde utrolig mye positivt i løpet av disse ukene. Barna ble veldig engasjert, og de begynte blant annet å fjerne søppel i sitt nærmiljø.

–  Vi så at barna raskt begynte å påvirke sine familier og ble «endringsagenter» for mer bærekraftige vaner i sine nærmiljøer.

Lærerne ved skolene syntes også undervisningsmaterialet var svært nyttig og brukte det i flere fag. 

Utdanningsdepartementet i Myanmar spilte på lag, og det ble bestemt at alle skoler i landet skulle ta i bruk «Grønn generasjon»-konseptet i løpet av ti år. 

Så kom militærkuppet, og hele prosjektet måtte skrinlegges i Myanmar.

Nå videreføres konseptet i flere av pilotprosjektene, blant annet ved en rekke flytende skoler som ligger på innsjøen Tonlé Sap i Kambodsja.

Tusenvis av familier og barn bor i båter og flytende landsbyer på denne enorme sjøen, som er den største i Sørøst-Asia. 

Dumping av søppel og avfall i sjøen har lenge vært et stort problem.

Vannforurensing og overfiske har ført til at fiskebestanden har gått drastisk ned de siste årene, og livsgrunnlaget til svært mange familier er derfor truet. 

Økosystemet rundt innsjøen trues også av avskoging. Siden 1969 har Kambodsjas opprinnelige regnskog blitt redusert med over 70 prosent.

Barna lærer om alt dette, og de har allerede tatt tak i miljøproblemene de ser rundt seg. 

Noe av det første de satte i gang med, var å plukke opp søppel og plast fra innsjøen. Men da møtte de på et nytt problem: Det var ikke noe sted å gjøre av alt avfallet.

–  Det er ikke tilfredsstillende for barna, og nå jobbes det for å få på plass et system for gjenvinning og resirkulering. Lokale myndigheter har satt av penger til det, forteller Christensen.

Målet med klimaprosjektene er at de skal bidra til varige endringer lokalt.

–  Vi må dokumentere at det vi gjør har effekt. Det går både på hva barna lærer, hva slags ferdigheter de får og om de tar initiativ og mobiliserer, sier Christensen og legger til:

–  Vi skal også måle hva lokale myndigheter gjør med klima- og miljøutfordringene. 

For å ansvarliggjøre myndighetene, jobber Redd Barna mye med påvirkningsarbeid på et overordnet nivå i landene der de har prosjekter.  

–  Responsen så langt har vært veldig positiv. Både landene, partnere og våre donorer er opptatt av at vi skal jobbe med miljø og klima.

Målet er nå å få inn midler så prosjektene kan oppskaleres kraftig. I Norge har Redd Barna allerede fått med private bedrifter som vil støtte klimaprosjektene.

Christensen håper også at de vil få betydelig støtte fra norske myndigheter til klimasatsingen i utlandet.  

Også i Norge utvikler Redd Barna klimaprosjekter for barn. Mange norske skoler bruker allerede «Det magiske klasserommet», som er et pedagogisk nettsted. Ett av temaene barna lærer om der, er klima – men det kommer mer: 

–  Vi skal snart lansere et virtuelt klimarom for norske skolebarn, som også skal oversettes til engelsk slik at vi kan bruke det i andre land, forteller Christensen. 

Det virtuelle klimarommet består av korte filmer og spennende læringsmateriale om globale og lokale klimautfordringer. Materialet er gratis og kan brukes i undervisning eller av barn som vil utforske det på egen hånd.

Tusen takk for at du gir barn
muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!

Pengene kommer fram!

Av innsamlede midler går 92,6% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 7,4% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
 Les mer om hvordan vi bruker pengene