I tre år har ukrainske barn levd i alarmberedskap. Skoleelever må stadig ned i mørke kjellere for å studere. Panikkanfall skjer nærmest daglig, og mange elever sliter med å huske det de lærer.

EN SKOLEHVERDAG I KRIG

Klokka seks om morgenen 24. februar 2022, ble 14 år gamle Kseniia revet ut av søvnen. Bestemoren kom inn i rommet og ropte:

– Kom deg opp, krigen har begynt!

Fra blokka i en småby utenfor Kyiv, hørte Kseniia først eksplosjoner i det fjerne fra hovedstaden. Det fortsatte gjennom dagen, men så ble lydene høyere og høyere. Kseniia og familien måtte søke tilflukt i blokkas kjeller. Bombeflyene var nå rett over dem.

– Alt jeg husker er en gigantisk støvsky, at alle begynte å skrike, og at det ristet voldsomt. Vi trodde huset vårt var truffet, sier Kseniia.

Da bombingen tok slutt, var naboblokka jevnet med jorden. Kseniia og familien måtte flykte. De satte seg i bilen og kjørte til noen slektninger. I dagene som fulgte rykket væpnede styrker inn i byen.

Etter fem uker med voldsomme angrep, tok krigshandlingene endelig slutt. Byen var ikke lenger til å kjenne igjen. I gatene og under sammenraste bygg lå det mange lik.

Kseniia og familien var på flukt i lang tid, men de var hele tiden fast bestemt på at de skulle vende tilbake til hjembyen.